Under Nordisk mesterskap i Orivesi i Finland skjøt jeg til sammen seks klasser, og jeg kom hjem med seks medaljer: fire individuelle og to lagmedaljer. Jeg er ganske godt fornøyd, selv om det er ting som kunne vært bedre når en først reiser 1500 km for å skyte. Jeg startet turen fra Sveio onsdag morgen, krysset Haukeli, og kom meg et godt stykke inn i Sverige før jeg overnattet i Karlskoga. Dagen etter fortsatte jeg til Stockholm der Viking Lines ferje til Helsinki gikk kl. 17 torsdag ettermiddag. Kl. 10 neste dag kjørte jeg i land i Finland, og 200 km og 2,5 timer senere ankom jeg hotellet i Orivesi – et lite tettsted utenfor Tampere. Til forskjell fra Vestlandet var Finland varmt, med temperaturer rundt 25–30 grader. Hotellrommet var enda varmere! Etter innsjekkingen på hotellet kjørte jeg til banen som lå ca. fem minutter unna, og fikk kontrollert alle våpnene før lørdagens skyting. Nedenfor følger en oppsummering av alle seks klassene.
Lørdag 17. juli 2010
Minié original kl. 09:00
Denne klassen gikk ad undas under NM med fattige 74 poeng, noe som var minst 10–15 poeng for lite. På siste trening før Nordisk skjøt jeg 94 poeng – hele seks poeng over min egen norgesrekord. Nordisk endte dessverre med en ny fiasko. Det begynte med at skytingen ble utsatt en halv time fem minutter før start. Da skytingen endelig kom i gang åpnet jeg med en skivebom mellom de to skivene. Skuddet gikk minst en halv meter for lavt, noe som av og til hender med denne musketten dersom løpet er for rent. Den trenger rett og slett to pusseskudd.
Til tross for at jeg følte jeg hadde god kontroll på avtrekk og teknikk resten av serien endte det til slutt med skuffende 76 poeng. Dette var samme poengsum som den finske vinneren, men han hadde flere tiere enn meg. Jeg hadde faktisk ingen, så den saken var grei. Det ble likevel sølvmedalje, men med bare fire deltakere i klassen skulle ikke medaljen aldri vært utdelt.
Grunnen til at det gikk så dårlig? Kanskje det varme været, kanskje meg selv, muligens en kombinasjon. På forhånd ble det snakket mye om den «gyngende» standplassen som beveget seg når folk gikk eller reiste seg, men det merket jeg heldigvis ikke noe til.
Remington match kl. 10:00
Like etter var det klart for Remington match fra samme standplass, og her gikk det bedre. NM i begynnelsen av juli endte med 92 poeng og bronse – en svak poengsum i denne klassen. Før Nordisk gjorde jeg et par endringer: Kulene ble støpt i en litt hardere legering, fra 1:25 til 1:20 (tinn/bly), og kruttladningen ble økt fra 61,5 grains til 68 grains sveitser 4 med 4 mm komprimering. På trening hadde jeg skutt fra 93 til 99 poeng. Det åpnet bra med to kant-tiere, etterfulgt av en nier.
De aller fleste pusser mellom hvert skudd i denne klassen, men jeg sverger til blåseslange. Til tross for dette fikk jeg et lite sjokk da jeg kikket på klokka for første gang: Tiden nærmet seg 20 minutter av de tilmålte 30 minuttene, og jeg hadde bare fått ut seks skudd! Da var det bare å kjappe på med de siste syv, og da jeg fikk ut det siste skuddet viste klokka under et halvt minutt igjen. Skiva så bra ut med bare niere og tiere og rundt 95 poeng. Fem-seks skyttere så ut til å ligge rundt denne summen, så her var det opp til dommerne å avgjøre.
Da resultatene ble slått opp sto jeg oppført med 94 poeng og fjerdeplass, noe jeg syntes virket lavt. Da jeg etter andre gangs gjennomsyn oppdaget at jeg var oppført med fire tiere, ni niere og en skivebom luktet det finske ugler i mosen. Jeg var bombesikker på at alle skuddene lå i nieren og tieren, og la inn en protest. Etter mye studering fant til slutt dommerne en tier som lå i samme hullet som en annen, og jeg gikk opp til 95 poeng, samme poengsum som Arne Riis og finske Jari Janhunen. Jeg hadde nå fem tiere og fem niere, det samme som finnen, mens Arne hadde seks tiere, tre niere og en åtter – altså en tier mer enn oss andre. Gullet var dermed hans. Sølvet måtte avgjøres på måling siden andre og tredjeplassen hadde likt antall tiere og niere. Dommerne måler avstanden fra det dårligste tellende skuddet til senter av tieren, og de som har kortest avstand, altså best samling, vinner. Jeg kom best ut av målingen med 34 mm mot Janhunens 35 mm. Én fattig millimeter skilte altså sølvet og bronsen.
Denne serien ga også gull i lagskytingen Nordic Cup (én skytter fra Remington match og to fra Remington original). Laget besto av meg fra Remington match og Oddvar Deberitz og Rune Stensrud fra Remington original. Poengsummen ble 273 poeng. Alt i alt en grei gjennomføring.
Miquelet original kl. 15:00
Etter en liten pause var det tid for den første skytingen på 50 meter og Miquelet original. På NM skjøt jeg 74 poeng, og her var målet å forbedre poengsummen og sette ny personlig rekord. Dette var andre gangen jeg brukte flintlåsmusketten på stevne. Skytingen gikk ganske bra, til tross for et par klikk. Til slutt karret jeg til meg 83 poeng som holdt til sølv bak Sveriges Robert Wikstedt med 86 poeng. I denne klassen skulle jeg heller ikke hatt medalje pga. for få deltakere i klassen, men jeg perset med ni poeng, noe som er godkjent. Til neste år håper jeg å skyte opp mot 90-tallet.
—
Klar for Lamarmora
Første dag endte dermed med tre andreplasser av tre mulige, hvor jeg i to av klassene var millimetere fra førsteplassen. På kvelden var det skytterfest der vi fikk servert koldtbord, god drikke og lange taler på finsk. Den finske skytterpresidenten og en representant for kulturministeren i Finland var til stede for å dele ut æresbevisninger og medaljer til to av de finske ildsjelene. Akkurat hva det gikk i fikk jeg ikke med meg, for seansen foregikk på finsk. Finnene skal arrangere EM neste år, så de trenger den oppmerksomheten de kan få. Kvelden ble kanskje en smule for lang, for skytingen startet allerede 9 neste dag.
Søndag 18. juli 2010
Lamarmora original kl. 09:00
Første skyting på søndagsmorgenen var Lamarmora original. Jeg var ikke helt venn med musketten under miniéskytinga dagen før, og det ble ikke særlig bedre neste dag. Til tross for over 90 poeng på trening før nordisk havnet skudd etter skudd i det hvite, og poengsummen ble til slutt 75. Skrekk og gru. Hva gikk galt? Jeg merket at jeg var ustødig hele serien, og muligens litt umotivert. Det er mulig at skytterfesten dagen før hadde satt sine spor.
Pga. få skyttere i originalklassen ble klassen slått sammen med replikaklassen og jeg havnet helt nede på 14. plass. Det har uansett vært en møkkasesong når det gjelder miniéskyting, og det er skuffende siden dette er en klasse jeg satser på.
Mariette kl. 10:00
Mariette-skivene
Håndvåpenklassene deltar jeg bare i for gøy og jeg har ingen som helst ambisjoner og dermed heller ikke noe press. I Mariette skjøt jeg en ok serie til meg å være. Med 85 poeng endte jeg på en 19. plass, og det var i det minste tre poeng opp fra NM. I denne klassen var jeg også på det norske laget lagskytingen Peterlongo, og her endte vi sist. Før nordisk merket jeg at tønna kanskje har sett sine beste dager. Det ene kammeret er rommere enn de andre, og et annet kammer har også en del rustpitringer. Det er ikke sikkert at dette er årsaken til den middelmådige presisjonen, men jeg funderer på å skifte tønna til neste sesong. På revolveren sitter det et matchløp fra Lothar Walther med en del rustpitringer, men det tror jeg har mindre å si.
Smith & Wesson replika kl. 11:00
I Smith & Wesson replika var det duket for den store overraskelsen for min del. Jeg skyter med samme revolver som i Mariette, men skifter til en patrontønne og patroner i .45 Colt. Patronene lades med samme ladning som Mariette (20 grains Nitedal FFFg og .454″ rundkule), men etter NM valgte jeg å gjøre noen grep med ladningen.
Smith & Wesson-skivene
Kula av reint bly ble byttet med noen kuler jeg har hatt liggende i mange år som er støpt av 1 del hjulvekter og 1 del reint bly – med andre ord hardere kuler. Jeg la også til et par skiver med bivoks og en skive SPG slik at jeg kunne skyte patronene uten smøring i kammermunningen. Jeg bruker likevel Bore Butter i kammermunningen når jeg skyter i varmt og tørt vær. På trening før Nordisk skjøt jeg en serie på 90 poeng med denne ladningen. Flaks, tenkte jeg. NM resulterte faktisk noe overraskende i sølv i S&W replika (84 poeng), men på Nordisk må du opp på 90-tallet for å ha medaljemulighet.
Forholdene var nærmest ideelle. Jeg hadde god plass rundt meg på standplass, og to-tre båser var ledige på hver side. Rett og slett perfekt siden en slipper distrahering fra sidemenn og slipper å «lete» etter skiva for hvert skudd.
Første skudd var en nier som brøt tierringen. Deretter klasket det inn tre klokkeklare innertiere på rappen! De satt så tett at jeg fryktet at dommerne ville gjøre samme feil som i Remington match. For å gjøre det litt lettere for dem skjøt jeg en åtter og en enda en nier på førsteskiva. Utover på andreskiva ble det mer skjelving – jeg er rett og slett ikke godt nok trent til å skyte håndvåpen. Likevel, enda en tier og til sammen tre tellende niere og like mange åttere gjorde at det endte med 91 poeng. Den personlige rekorden fra NM i år ble forbedret med syv poeng, og det holdt faktisk til individuell bronsemedalje og lagsølv i Scandinavian Cup sammen med Oddvar og Rune. Individuelt var jeg to poeng bak gullvinner Roger Carlsson og ett poeng bak sølvvinner Lennart Eriksson – begge fra Sverige. Dette resultatet gir inspirasjon til å trene mer med håndvåpen til neste sesong, men det må innrømmes at det kanskje også var litt flaks.
Alt i alt må jeg si meg fornøyd med skytingen begge dager, og jeg forbedret meg i alle klasser fra NM, med unntak av Lamarmora som var en skikkelig fiasko.
—
Premieutdeling
På slutten av søndagen var det klart for premieutdeling, og den norske innsatsen viste seg å ha vært god. Den norske delegasjonen reiste ikke før dagen etter, så om kvelden var det tid til en liten feiring med middag på hotellet, og en liten smak på det skumle finske utelivet.
På mandagen begynte returen, og ferja gikk fra Helsinki kl. 17. Denne gangen tok jeg samme ferja som fem av de andre norske, og vi så Finland forsvinne i havet fra soldekket på en av ferjene til Silja Line, noe som absolutt ikke var feil. Neste dag ble strekningen Stockholm til Sveio tilbakelagt på ca. 13 timer. På turen hadde jeg nok av tid til å tenke over mesterskapet, og en del ideer til forbedringer dukket opp. Neste sesong har jeg blant annet lyst til å skyte flintlåsrifle igjen – både Pennsylvania og Maximillian. I 2011 blir det sannsynligvis et gjensyn med Finland for mitt vedkommende, for til neste år arrangeres som nevnt EM i Helsinki.
