Månedlige arkiver: juli 2009

Dramatikk på Nordisk

Nordisk mesterskap er over, og egeninnsatsen varierte fra elendig til meget god. På fredagen ble jeg hanket inn som dommer for leirdueskytterne, og på lørdagen satt jeg et par timer i våpenkontrollen og var med og skiftet skiver. NRK var for øvrig på plass på leirduebanen på fredagen, og laget denne saken for Østnytt, og denne bildeserien på nrk.no. Saken varer fra ca. 03:25 til 5:55, og du ser meg som linselus ca. 04:58.

50 meter: Lamarmora original, kl. 15:00

Jeg skjøt én klasse på lørdagen, Lamarmora original som er stående militær perkusjonsmuskett på 50 meter. Det gikk ganske bra, og jeg endte opp med 88 poeng og vant klassen. Det var dessverre for få nasjoner som deltok i denne klassen, og derfor ble det ikke medalje. Resultatet er jeg godt fornøyd med, for jeg forbedret med med 12 poeng fra NM.

100 meter: Remington match, kl. 10:00

Søndagen var fuktig og tilnærmet vindstille, og det skapte en noe spesiell situasjon på 100-meterstandplassen. Jeg begynte kl. 10 med Remington match, og på grunn av værsituasjonen var det vanskelig å se treffene i skivekikkerten  – kruttrøyken var rett og slett for tett! Om det var meg eller Sharps-rifla som rotet det til i denne klassen er uvisst, men jeg havnet til slutt på 85 poeng, mens jeg på NM hadde 98. Herlighet for en misere! Et plaster på såret var sølv i lagskyting for Norges andrelag i denne klassen, sammen med Richard Eldor og Eldar Gulli. Norges førstelag vant, med Sverige på tredje.

Meg sammen med de andre norske sølvguttene Richard Eldor og Eldar Gulli etter andreplassen i Nordic Cup.

Meg til venstre, sammen med de to andre norske sølvguttene Richard Eldor og Eldar Gulli, etter andreplassen i Nordic Cup (Foto: T. B. Justnæs).

100 meter: Remington original, kl. 11:00

Kl. 11 skjøt jeg Remington original, og jeg stoppet til slutt på 81 poeng etter å ha brukt de tre første skuddene til innskyting. De to første skuddene satt helt i toppen av skiva. Jeg hadde ingen ambisjoner i denne klassen, men forbedret meg i hvert fall med 5 poeng fra NM, og endte på en grei 9. plass. Plasseringen var i hvert fall på øvre halvdel av lista.

100 meter: Minié original, kl. 15:00

Klokken 15 var det klart for siste skytelag, og jeg stilte opp i Minié original på skive nummer 17. Forholdene var nå bedre  – skiftende sol fra siden og litt trekk i lufta. Jeg hadde på forhånd gått høyt ut og annonsert at jeg skulle prøve meg på Dag Magne Winges fire år gamle norgesrekord på 85 poeng, og jeg kjente at nervene tok godt tak da jeg la meg ned for å skyte første skudd. Jeg visste at folk fulgte med på skiva mi, og det gir både et kick og en viss nervøsitet. Jeg tangerte rekorden under NM, og skjøt en serie på 92 poeng på siste trening før nordisk, så jeg hadde alle muligheter til å klare en ny rekord. Tor Bjarne Justnæs hadde skutt 81 poeng tidligere på dagen, og Dag Magne hadde skutt en sterk serie på 84 poeng, og ledet klassen.

Skivene slik de ser ut fra standplassen på 100 meter.

Skivene slik de ser ut fra standplassen på 100 meter.

Det første skuddet går som regel litt tilfeldig med P-1856 Enfield-rifla jeg skyter med, selv etter to pusseskudd. Denne gangen havnet første skuddet i kanten av svarten, med andre ord en sekser. Ikke noe å mase med siden vi skyter 13 skudd, og de tre dårligste blir strøket. Vi skyter på to skiver, og det skal være seks skudd i den ene skiva og syv i den andre. Jeg skyter alltid seks på den øverste skiva og syv i den nederste. Jeg måtte virkelig kjempe inn de neste fem skuddene. Jeg måtte ofte ta ned våpenet, og begynne på nytt. Alle havnet i svarten, med grei uttelling, men det var også alt: tre åttere, en nier og en tier. Heldigvis unngikk jeg syvere eller verre.

Jeg skiftet skive, og det begynte særdeles trøblete: To skudd i det hvite på skiva kl 12  – en firer og en sekser. Jeg visste allerede nå at det var bære eller briste om jeg skulle klare rekorden. De neste fem skuddene skuddene måtte være niere eller bedre, mens jeg hadde råd til én åtter. Jeg valgte å ikke tafse på siktene, men la siktepunktet noe ned. Åtteren kom tidlig, men jeg fikk også prikket inn tre niere i en tett samling. Dermed lå jeg godt an før siste skudd, med 78 poeng. En av nierne var helt på kanten til en åtter, og jeg visste ikke da at det faktisk var en nier. I mitt hode så måtte jeg derfor ha en nier for å klare 86 poeng, og ny rekord. Jeg hadde god tid før sisteskuddet, i underkant av fem minutter. Riflemusketten min, som ble laget i Birmingham på kontrakt for den engelske hæren i 1858, ble ladet, og jeg la meg ned, satte en tennhette på pistongen og siktet meg inn. Jeg tok våpenet ned og begynte på nytt to ganger før skuddet endelig ble sluppet avgårde. Det føltes som et helt greit skudd med et bra avtrekk. Da jeg kikket i skivekikkerten noen sekunder senere så jeg den mest klokkeklare og deilige innertieren noen kan drømme om! Dermed var jeg sikker på ny norgesrekord, men visste ikke om det ble 87 eller 88 poeng. Skiva ble senere dømt til 88, og dermed slo jeg den gamle rekorden med 3 poeng.

Dermed var endelig målet mitt nådd, etter en litt varierende innsats i mesterskapet. Det var ellers litt morsomt å se folk komme inn på standplass etterpå for å gratulere og ta bilder («folk» var vel i entall, men likevel).

Norgesrekorden er et faktum

Norgesrekorden er et faktum (Foto: T. B. Justnæs)

Heller ikke i denne klassen ble det gull på grunn av for få nasjoner i klassen, men klassen ble slått sammen med replikaklassen – det vil si skytterne som skyter med moderne kopier av samme våpentype. Av 29 skyttere havnet jeg her som nummer fire, bare ett poeng fra bronsen og to poeng fra gullet. De to øverste plassene på pallen gikk til Jörgen Karlsson og Johan Karlsson fra Sverige med 90 poeng, mens finske Antero Mustamäki tok bronsen med 89 poeng. Hadde jeg hatt ett poeng mer hadde jeg tatt tredjeplassen på flest tiere. Jeg hadde likevel beste poengsum av de norske skyttere  – uansett replika- eller originalvåpen. Jeg var tatt ut på Norges andrelag i lagskytingen, og her ble det sølv sammen med Sondre Nordhagen og Trond Berger. Sverige vant, mens Norges førstelag havnet på tredje. Om vi ikke skulle slå svenskene, så var det i hvert fall gøy å slå førstelaget, og dermed peke litt nese til de som tar ut landslagene.

Rekorden ble satt på skive 17

Rekorden ble satt på skive 17 (Foto: T. B. Justnæs)

Fem minutter før ild oppsto en uheldig situasjon mellom to norske skyttere, og det var med å ta bort fokuset i begynnelsen av serien, på de tre-fire første skuddene. Jeg er faktisk ganske sikker på at uten den situasjonen så kunne jeg ha skutt 90 poeng eller mer, og Norge kunne fått en ny medalje. Ellers var det hyggelig å prate med Calle Wikstedt fra Sverige på skive 16 før skytingen begynte, selv om det alltid er litt utfordrende å skyte ved siden av en linksskytter på grunn av kryssende beinstilling. Atmosfæren på standplass kan absolutt ha noe å si på prestasjonene.

Turen hjem over Hardangervidda ble betraktelig lettere enn det den kunne ha blitt om det ikke hadde blitt ny rekord.

Her er den endelige resultatlista fra Nordisk mesterskap i svartkruttskyting 2009 (pdf-format).

Generalprøve før Nordisk

Det er nordisk mesterskap i svartkruttskyting til helga, og jeg skal skyte i fire klasser: Remington match og replika, Minié original og Lamarmora original. Etter NM har jeg fått skutt litt, og generalprøven i går ga følgende resultater:

  • Minié original: 92 poeng (7 poeng over norgesrekorden, og opp 7 poeng fra NM!)
  • Lamarmora: 85 poeng (opp 6 poeng fra NM)
  • Remington replika: 94 poeng (ned 4 poeng fra NM)
  • Remington original: 85 poeng (opp 9 poeng fra NM)

Ikke det helt store, bortsett fra Minié original som gikk meget bra. Dessverre skal jeg skyte Minié original sent på søndagen, og da er det en viss fare for at jeg er litt utladet. Målet mitt er å komme over 85 poeng, og dermed sette ny norgesrekord.

Det var også stor forbedring i Remington original, men det kan forklares med at jeg har fått orden på siktene siden NM. Følg med på forumet på svartkrutt.net for daglige oppdateringer fra Nordisk!

92 poeng i Minié original - på trening

92 poeng i Minié original - på trening

Her er et par videosnutter fra generalprøven, først Minié original og deretter Remington original:

Nordisk 2009

I år skal jeg også delta på Nordisk mesterskap i svartkruttskyting som arrangeres i Norge på Åsheim skytebane ved Moelv. Her møtes svartkruttskyttere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland til dyst. Under NM skjøt jeg syv klasser, men  på Nordisk kutter jeg ned til fire. Klassen 18 lødig militær kammerlader faller bort fordi det er en særnorsk klasse, og jeg står også over håndvåpenklassene. Dermed står jeg igjen med Remington match og Remington original, samt Minié og Lamarmora.

Det er bare  å fortsette i samme spor som fram til NM, men det må jobbes litt med Lamarmora og Remington original også. Jeg får se hvilke grep jeg tar.

Jeg hadde planlagt å bytte til papirviklede kuler i Sharpsen etter NM, men siden det gikk så godt med vanlige kuler fortsetter jeg som før. Jeg har testet ti skudd med papirviklede kuler, og det så greit ut, men ikke bedre enn med kuler med smøreriller. Nedenfor er en videosnutt fra ett av prøveskuddene. Det jeg ser etter på slutten er en  papirbit, derav den brå bevegelsen.

Marginer og millimetere

Etter premieutdelingen lørdag.

Etter premieutdelingen lørdag.

NM 2009 er over, og det er på tide med en oppsummering. For min egen del gikk det over all forventning, og jeg endte til slutt opp med tre medaljer, samt to fjerdeplasser. Det vil si at jeg plasserte meg i blant de fire beste i fem av syv klasser jeg deltok i. Med mitt treningsgrunnlag er jeg svært godt fornøyd med resultatene. Jeg har skutt lite i år, men den fysiske formen er bedre enn på ti år, og det hjelper på.

Været var nesten for bra under hele mesterskapet, og det ble visstnok målt 38 grader på en av standplassene i løpet av lørdagen. Heldigvis lå standplassene i skyggen, men en plass må sola være, så sola sto på skivene stort sett hele dagen. Dette kan være utfordrende, men det er bedre å ha den på skivene enn i ansiktet.

Under NM la jeg fortløpende ut bilder og små rapporter på forum.svartkrutt.net i tråden NM 2009 – bilder og rapport.

Jeg skjøt i sju klasser, og for de uinnvidde så skytes det 13 skudd der de  10  beste er tellende. Skytingene mine foregikk på følgende måte:

Lørdag 4. juli

100 meter: Remington replika, kl. 10:00
Remingtonklassene er de største klassene under NM, og også klassen med mest «moderne» våpen. Den deles i likhet med de andre klassene opp i en replika- og en originalklasse. I replikaklassen skytes det med nyproduserte kopier av patronrifler som blir ladet med svartkrutt og blykule. Da jeg kom inn på standplass med min Sharps-rifle etter at første laget var ferdig hadde allerede Dagfinn Torp fra Kongsvinger og Per Østby fra Eidsberg skutt 98 poeng av 100 mulige. Min første tanke var at her er det umulig å hevde seg, for mange av de beste skytterne hadde enda ikke skutt.

Jeg åpnet med en god nier, og selv om jeg følte meg relativt urolig prikket jeg inn en del tiere, og endte til slutt også opp på 98 poeng.  Jeg er mest vant til skur og korn, og med dioptersikter merkes urolighetene bedre. Det gjorde meg sannsynligvis enda litt mer urolig, men også mer skjerpet. Ved å studere blinken i etterkant ser jeg at jeg var millimetere fra å skyte 99 poeng, men marginene er ørsmå i toppen, og slik skal det også være.

I løpet av dagen skulle det vise seg at ingen andre skyttere oppnådde høyere poengsum. Ved poenglikhet vinner den som har flest antall tiere, men siden alle tre hadde åtte tiere og to niere måtte seieren avgjøres ved å måling. Her vinner den som har best samling, da måles avstanden fra senter i blinken til det dårligste skuddet i serien. Mitt dårligste skudd ble målt til 39 mm, noe som holdt til bronse. Per vant, mens Dagfinn sikret sølvet. Jeg er likevel strålende fornøyd. Jeg har ikke skutt mer enn 200 skudd i dette våpenet, og har aldri brukt det i konkurranse tidligere. Og når det er sagt, de to andre skytterne brukte moderne skytejakker (juksejakker), mens jeg skyter i vanlige klær. Det er alltid moro å kunne hevde seg mot juksejakkene.


100 meter: Remington original kl. 11:00

Dette er samme klasse som over, men kun originale våpen er tillatt. Jeg skyter med min 12 mm Remington rolling block. Dioptersikter er ikke tillatt, så poengsummene er ofte langt lavere enn i repliklassen. Jeg endte til slutt på en niendeplass. Samlingen på skuddene var grei, men den lå for lavt, og dermed forsvinner poengene. Siktene er primitive, og hadde ingen innstilling som passet, og dermed ble det hele litt rotete. Jeg forsøkte først å heve baksiktet et hakk, men da gikk skuddene for høyt. Slik gikk minuttene og skuddene. Jeg kom aldri helt inni det, og  hadde nok mer neste skyting i hodet.

100 meter: Minié original kl. 12:00
Minié original er klassen for originale militære perkusjonsmusketter. Jeg skyter med en P-1856 Enfield i kaliber .577. Her tangerte jeg norgesrekorden som er på 85 poeng, noe jeg er godt fornøyd med. Jeg vant denne klassen, men siden den hadde for få deltakere ble den slått sammen med replikaklassen. Poengsummen min holdt likevel til en bronsemedalje. Etter de  to første skuddene måtte jeg stille ned siktet noe fordi de satt for høyt i svarten, og dermed gikk jeg sannsynligvis glipp av en ny norgesrekord. Jeg satser på å ta den på Nordisk senere i år!

25 meter: Mariette kl. 15:00

I denne klassen skytes det med kopier av perkusjonsrevolvere, og jeg bruker en Uberti New Army. Jeg er ingen håndvåpenskytter, men endte til slutt opp på en fjerdeplass med 86 poeng. At jeg kom så høyt opp i denne klassen, som faktisk er en av de største, er en skandale! Her får håndvåpenskytterne skjerpe seg til neste år. Ikke skjøt jeg spesielt bra heller.

Søndag 5. juli


25 meter: Smith & Wesson replika kl. 10:00

Natt til søndag sov jeg dårlig, og «banketten» etter lørdagen varte til langt ut på natta, så kl. 10 på søndagen var jeg ikke i min beste skyteform. Smith & Wesson er klassen for replika patronrevolvere, og jeg brukte samme revolver som over, men skiftet til en R&D-tønne som lades med patroner i .45 Colt. Jeg må innrømme at her måtte jeg ta meg kraftig sammen flere ganger for å holde konsentrasjonen oppe. Det ble tre grove slengere i hviten på skiva, men heldigvis strykes de tre dårligste skuddene. Jeg endte opp på en fjerdeplass og 83 poeng, noe jeg er godt fornøyd med.

100 meter: 18 lødig militær kammerlader kl 11:00
Dette er en særnorsk klasse der det skytes med 18 lødige militære kammerladere produsert på 1840- og 50-tallet. I år var denne klassen rekordstor med 18 skyttere. Det som skjedde med meg i denne klassen må nærmest kalles et mirakel. Da jeg reiste til NM gikk kammerladeren min i hytt og gevær. Jeg klarte som regel ikke å holde svarten med ti skudd, og jeg måtte sikte kl. 3 i kanten av svarten for å treffe ca. midt i. Et seriøst mål i denne klassen var å unngå sisteplassen. Jeg kom ned til Kristiansand på torsdagen, og da jeg nevnte problemene for Richard Eldor foreslo han at jeg prøvde en 25 mm bruskorkformet pappskive mellom kula og kruttet. I tillegg fikk jeg låne en kuleisetter han lager for å sette kula stabilt ned i kammeret. Jeg skjøt fire prøveskudd, og de satt i en tett klyse som lett holdt tieren. Tor Bjarne Justnæs kom med et annet godt råd som gjorde at baksiktet kunne justeres sideveis, og med de nye pappskillingene og siktejustering a la Justnæs kunne jeg sikte rullende og faktisk treffe tieren.

Da jeg kom inn på standplass hadde allerede Ragnar Hegge tangert norgesrekorden og skutt 93 poeng, men jeg gikk inn med tro på at jeg kunne gjøre det like bra. Det åpnet bra med en tier, men så begynte tennhettene å klikke. I løpet av serien hadde jeg syv eller åtte klikk, og dette gjorde at jeg måtte bruke mye tid på «utenomsportslige» ting, noe som igjen førte til en del dårlige skudd. Det er steike demotiverende å ha et perfekt avtrekk, for så å få en klikk som gjør at prosessen må tas på nytt igjen. Da det gjensto fem minutter hadde jeg seks skudd igjen,  og hurtigskyting med kammerlader er tydeligvis ikke min sterkeste side. Det endte likevel opp med 88 poeng, som var nest beste poengsum denne dagen. To andre skyttere, Richard Eldor og Dag Magne Winge, hadde også 88 poeng. Denne gangen tok jeg sølvet fordi jeg hadde flere niere enn Richard og Dag Magne. Dag Magne tok bronsen. Moralen her er vel at det ikke nytter å være snill og hjelpsom, for dersom Richard hadde holdt pappskillingene for seg selv hadde han hatt  bronsen.

50 meter: Lamarmora original kl. 13:00

Larmarmora original er samme klasse som Minié original, men denne klassen skytes stående på 50 meter i stedet for liggende på 100. I denne klassen hadde jeg håp om å gjøre det bra, men det gikk ganske elendig. Første tabbe var at jeg glemte å stille ned siktet etter skytingen på 100 meter dagen før, og førsteskuddet gikk dermed for høyt. Det var ellers vanskelig å konsentrere seg etter utladningen i kammerladerklassen, og med mye stang ut i begynnelsen ble det en ganske apatisk opplevelse. Det endte med 79 poeng, og siden denne klassen også hadde få deltakere ble den slått sammen med replikaklassen. Resultatet ble nest sisteplass. Dermed gjorde jeg det dårligst i den klassen jeg hadde trodd jeg skulle gjøre det best, og best i den klassen jeg hadde trodd jeg skulle gjøre det dårligst.

De fullstendige resultatlistene kan lastes ned her (rtf-format): Resultatliste NM Bane 2009.

Oppsummering

Av egne prestasjoner er jeg mest fornøyd med

– Tangering av norgesrekorden i Minié original
– Sølv i kammerlader
– 98 poeng i Remington replika.

Men, nå er det slik at et NM er like mye en sosial greie. En treffer folk en kanskje bare treffer en gang i året, en utveksler erfaringer, kjøper og selger og rett og slett har det hyggelig.

NM generelt synes jeg var et flott gjennomført arrangement. Sørlendingene hadde aldri tidligere arrangert et nasjonalt mesterskap, og gjennomførte med glans. ATV-ene gikk i skytteltrafikk mellom standplassene hele dagen, og selv om det nok var litt stress i kulissene merket ikke skytterne noe til det. Avviklingen på standplassene gikk knirkefritt, og det var ingen forsinkelser på standplass. Standplasslederne var flinke, og det var ikke noe stress eller dårlig stemning. Tvert imot, det var godt humør over hele linja.

Det er også positivt at det kommer flere kvinnelige skyttere. Jeg merket meg flere navn jeg ikke har sett før. Og til slutt må jeg si at det var ekstra morsomt at lokale skyttere fra Grimstad og Kristiansand hevdet seg i toppen. Vi får håpe at mesterskapet fenger interessen ytterligere i region Sør- og Vestlandet.

For min egen del starter snart forberedelsene til Nordisk mesterskap der nordmenn, svensker, dansker og finner møtes til dyst. I år arrangeres Nordisk i Norge, så vi får satse alt på å ikke gjøre skam på landet.