Månedlige arkiver: oktober 2009

Skambankt!

I går var jeg på ekstrakonserten til Klepp-bandet Skambankt på Garage. Jeg må innrømme at kjennskapen min til bandet begrenset seg til sporadiske radiospillinger av «Slokk meg – for eg brenner» i sommer, men arbeidsdagen på konsertdagen ble brukt til å høre gjennom de fire platene deres. Det skal sies at med norsk punkrock på øret så øker effektiviteten! Musikken ligger forresten på Spotify.

Skambankt viste seg å være et drivende godt liveband, med godt tak på både publikumet og musikken. Egentlig så synes jeg Skambankt er et bedre liveband enn studioband. Jeg koste meg fra åpningen med «Vår bør» til det siste ekstranummeret «KKK». Det eneste som irriterer litt er bokmålspåvirket ordstilling i tekstene som fremføres på rogalandsdialekt (f.eks. «og når du vender meg din rygg», i stedet for «når du vender meg ryggen din»). Dette er forresten ikke bare et Skambankt-fenomen – tendensen finnes hos de mange band som sverger til vestlandsdialekt. Å være rimsmed på vestlandsdialekt er en kunst siden setningene ofte avsluttes av et pronomen.

Favoritter: «Vår bør», «O dessverre», «Tyster», «Malin», «Dynasti», «Skambankt!» og «Stormkast #1». Når jeg tenker meg om så er det ikke mange sanger som ikke er favoritter. «Vår bør» er forresten etter min mening en steike tøff konsertåpner. Se videoen under.

Dette er et band jeg gjerne ser igjen – godt å bli skambankt!

Blodsporet til Santa Fe er ute

blodsporet_til_santa_feI dag ble den første boka i nyutgivelsen av Morgan Kane-serien – Blodsporet til Santa Fe – gitt ut. Min artikkel «Colt Paterson – Kanes første revolver» er en del av ekstramaterialet. Den i sin tid nyskapende revolveren er også illustrert på omslaget. Jeg kjøpte nettopp et eksemplar på den lokale Kiwi-en, så den finnes helt sikkert i en butikk nær deg.

Boka har allerede fått gode kritikker. Bokavisens anmelder skriver blant annet:

La meg først berømme forlaget for en skikkelig jobb. Hele innpakningen er profesjonell og gjennomført. Fra morgankane.no til bøkenes utforming og korrektur. På slutten av boken kan vi lese tre essays som utfyller historien. Kjell Hallbings originale tekst fra besøk på de historiske stedene som danner rammen for boken. Historiske fakta om Kanes første revolver. Og Finn Arnesen første artikkel om Morgan Kane og forfatteren bak bøkene, Arnesen var Hallbings redaktør gjennom hele hans forfatterkarriere. […] Boken tilfredsstilte forventningene og anbefales på det varmeste.

NRK omtaler også relanseringen i artikkelen Relanserer Morgan Kane.

Boka inneholder:

  • Jornada de Diablo av Louis Masterson (novelle)
  • Blodsporet til Santa Fe av Louis Masterson
  • Veien til Santa Fe av Louis Masterson
  • Colt Paterson – Kanes første revolver av Øyvind Flatnes
  • Eventyret om Morgan Kane, del 1 av Finn Arnesen

Språkforvirring

Finn-Erik Vinje skriver i dag om den store valgfriheten vi har i det norske skriftspråket. Vinje har et godt poeng, og trekker blant annet fram at en kan velge å skrive ei lita ause, en lita ause, ei liten ause eller en liten ause. Det er ikke rart at folk blir forvirret. Til daglig jobber jeg i et IT-firma, og språkforvirringen er ikke mindre her – først og fremst når det gjelder talespråket.

Arbeidsspråket – både talespråk og skriftspråk – er engelsk, siden vi har ansatte fra en rekke forskjellige land. Dette fører til at det norske talespråket blir stadig mer anglifisert. Sylfest Lomheim, direktør i Norsk språkråd, har uttalt at vi ikke har sett så raske endringer i talespråket som vi ser i dag siden tiden like etter Svartedauden, og det kan sikkert stemme.

På min arbeidsplass har jeg funnet ut følgende: Vi har ikke lenger valgmuligheter, vi har opsjoner – og opsjonene er dessverre ikke knyttet til aksjene i selskapet. Én opsjon kan være å editere en fil, før den eventuelt shares eller displayes i browseren. I verste fall må den deletes, hvis ikke settingene kan editeres. Skal vi ha en god progress må vi committe oss – i hvert fall dersom vi skal kunne launche til neste release. Merging tar tid, og skulle det gå helt galt med progressen er det bare å scope ned –  i verste fall må vi ta en ny planning. Selv har jeg av og til bare lyst til å resette, ta en clean build og begynne fra scratch.

Det blir ofte brukt som unnskyldning at engelsk IT-relatert fagterminologi er vanskelig å oversette, men kom ikke her og si at det ikke finnes fullverdige norske erstatninger for eksemplene over! Når det gjelder det engelske språket så er det ingen av oss som snakker eller skriver flytende engelsk. Resultatet blir et slags engelsk stammespråk som blir utviklet av en gruppe nordmenn, russere, indere, polakker og spanjoler som kommuniserer sammen over tid.

De av utlendingene som går på norskkurs klager over at det er så mange tillatte former på norsk, slik Vinje påpeker – kanskje en av grunnene til at det går tregt med norskopplæringen.

Det skal bli spennende å se hvordan det norske språket har utviklet seg om 20 eller 30 år. Selv regner jeg med at jeg blir en gretten gammel gubbe som klager på at alt var bedre på 1900-tallet. Eller, det har jeg visst blitt allerede…