Månedlige arkiver: mai 2010

NOJS i arbeid

Norsk organisasjon for jegere og skyttere (NOJS), som jeg skrev om i dette innlegget, har allerede rukket å bli høringsinstans for Det Kongelige Justis- og Politidepartement. Dette betyr i praksis at organisasjonen er med på å påvirke hverdagen til jegere, skyttere og våpeninteresserte. Per nå har NOJS et knippe dyktige og reflekterte personer i ledelsen, og dette er med på å gi den tyngden som trengs i holmgangen med byråkratene. Den aggressive og polariserende holdningen til for eksempel Norsk våpeneierforbund fungerer motsatt, og er etter min mening mer til skade enn gavn for våre interesser.

NOJS var også tidlig på banen med å tilby Linda Mathiesen hjelp. Hun sto tidligere i år fram på TV 2 i saken saken der Alms heldempede våpen ble tatt opp. Politiet – som ser ut til å ha latt seg instruere direkte fra Politidirektoratet i denne saken – benyttet seg av den betente hjemmebesøksparagrafen for å få tilgang til et heldempet våpen av Alms fabrikat. PODs agenda er å «ta» Alm, og ser ut til å ha brukt Mathiesen som et tilfeldig offer. NOJS har engasjert advokat Jon Christian Elden på Mathiesens vegne. Elden har formulert en klage med krav om tilbakelevering av Linda Mathiesens våpen, som nå er oversendt Søndre Buskerud Politidistrikt.

NOJS begrunner deres involvering på følgende måte: «NOJS fokus på denne saken, og årsaken til vårt engasjement, er måten Politiet har opptrådt på og som sagt, at Linda Mathiesen skal få tilbake våpenet sitt. Hvorvidt våpenet er lovlig med hensyn til løpslengde og konfigurasjon, er en annen sak. Linda har handlet i god tro – det samme gjelder mer enn 6000 andre våpeneiere som har samme type våpen. Denne saken har derfor meget stor prinsippiell betydning for mange jegere og skyttere, og er nettopp derfor en erketypisk NOJS-sak!»

Som nystartet organisasjon har ikke NOJS ubegrensede midler. Interesserte som ønsker å støtte NOJS og Mathiesen kan donere en slant ved å klikke på PayPal-knappen på kammeret.no. Det hjelper også om du melder deg inn i NOJS!

Ny Kane-artikkel

For en neve pesos, som er Morgan Kane-bok nr. 9 i nyutgivelsen, er nå ute i butikkene. Som en del av ekstramaterialet om Kanes våpen finner du min artikkel om Christopher Spencers rifler.

Nyutgivelsen har etter det jeg kjenner til blitt godt mottatt både av gamle og nye lesere – i tillegg til fagfolk på forskjellige områder. Illustratør Terje Tønnessen vant nylig gull i konkurransen «Visuelt» for det grafiske arbeidet med Kane-bøkene. Visuelt arrangeres av Grafill – Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon. Under kan du se vinnerillustrasjonen. Juryens kommentar var «Et imponerende arbeid både i omfang og utførelse. Sjangertro ned til minste detalj.»

Ronnie James Dio er død

Ronnie James Dio – den lille mannen med den store stemmen – døde 16. mai, 67 år gammel. Dio var kjent som en av metal-sjangerens beste vokalister, og hadde bakgrunn fra blant annet Elf, Rainbow og Black Sabbath før han dannet bandet Dio i 1982. De senere årene har han også vært frontfigur i Heaven & Hell som besto av Black Sabbaths originalbesetning fra 1980 til 1982. noisecreep.com har en fin oppsummering av Dios karriere.

Mitt første møte med Dio var gjennom plata (eller, kassetten i mitt tilfelle) Holy Diver på slutten av 1980-tallet – en musikkoplevelse som for ettertiden var med på å prege min musikksmak. Denne plata er kanskje er noe av det beste han har gjort, ved siden av Black Sabbath-plata Heaven and Hell.

Etter planen skulle jeg sett ham live for første gang i Bergen i desember 2009, men konserten i Grieghallen ble avlyst da Dio fikk diagnosen magekreft. Tidlig i 2010 ble det annonsert at Heaven & Hell skulle varme opp for Iron Maiden i Bergen 11. august, noe som kunne blitt tidenes konsertopplevelse. Jeg gledet meg som en unge.

I tillegg til sin allsidige og kraftige stemme var han også kjent for tekstene sine, som inneholdt elementer av middelalder og fantasy, med trolldom, drager, regnbuer, himmel, helvete og kampen mellom godt og ondt som sentrale temaer.

Du finner også det meste av Dios musikk på Spotify: http://open.spotify.com/artist/4CYeVo5iZbtYGBN4Isc3n6

Requiescat in pace

Alm vs. POD

Da går det ikke uventet mot rettsak i tvisten mellom Alm våpen og villmark AS og Politidirektoratet om heldempede rifler. Fra alms.no:

«Politiet har i brev mottatt fredag 7. mai pålagt Alm Våpen og Villmark AS å stanse alt salg av heldempede salongrifler da de etter rådføring med politidirektoratet har konkludert med at disse våpna er ulovlige.

Vi er i likhet med en rekke andre spesialister på feltet ikke enige og starter med umiddelbar virkning kampen for å få vedtaket gjort ulovlig i retten. Vi vil også sørge for å holde dere som kunder oppdatert på våre nettsider og igjennom media etterhvert som saken utvikler seg.

I mellomtiden er vi nødt til å forholde oss til politiets vedtak og har derfor innført midlertidig stopp i salg av heldempede salongrifler. Vi beklager dette, men er sikker på at oppholdet blir kortvarig. Ordrer mottas derfor fortsatt og vil bli levert så snart vedtaket er omgjort.»

Jeg håper og tror at POD taper denne saken – spennende blir det uansett.

Første test i Stoltzen

De første prøverundene i Stoltzekleiven er unnagjort i flott maivær. Første forsøk endte i totalsprekk og en sluttid på 20 minutter. Følgende lærdom ble notert: Det straffer seg å åpne for hardt. Jeg prøvde meg med litt lett jogging i det første partiet, men det kostet dyrt og sprekken var et faktum ganske tidlig.

Det dårlige resultatet irriterte meg, og allerede dagen etter prøvde jeg en ny runde. Denne gangen prøvde jeg en annen taktikk som gikk ut på å gå jevnt hele løypen. Tiden endte på 18.23 – en forbedring med 1 minutt og 37 sekunder fra dagen før. Det var mye folk ute og gikk denne dagen, og jeg tapte nok noen sekunder et par steder der folk foran meg stoppet opp.

Det er godt å komme opp til toppen – men særlig behagelig er det ikke underveis. Det skal det heller ikke være. Forhåpentligvis blir smerten og tidene kortere og kortere for hver gjennomgang. Etter å ha prøvd et par runder er målet mitt nå å komme under 16 minutter i september. Fremover satser jeg på å gå Stoltzen minst én gang i uka. Om målet skal nås skader det heller ikke å gå ned 4–5 kg – desto mindre å drasse på opp den bakken, desto bedre.