Prosjekt bjørkebek

I sommer fikk jeg det for meg å lage en porsjon bjørkebek – mest bare for å ha prøvd det. Bjørkebek var steinalderens superlim, og ble brukt til å lime blant annet pilspisser og styrefjær helt fra eldre steinalder før det gikk av bruk rundt vikingtiden. Beket har en gummiaktig konsistens som blir tilnærmet flytende når holdes inntil en glødende kullbit eller åpen varme.

Første steg: bjørketjære

Første steg i bekproduksjonen er å lage bjørketjære. Bjørkeneveren inneholder en olje, og det er blant annet denne som gjør at never brenner så godt. Å lage bjørketjære er i teorien enkelt: neveren tørrkokes i en tett beholder som har et hull i bunn. Når beholderen blir varm drypper bjørketjæren ned i en egen beholder.

Jeg brukte en Danish Cookies-kakeboks med lokk som jeg fylte med knusktørr, gammel bjørkenever. En spiker ble brukt til å lage et hull i bunn av boksen. Det er viktig at lokket er tett for dersom det kommer inn luft vil neveren ta fyr.

Kakeboks med never

Kakeboks med never

Deretter gravde jeg ned en hermetikkboks som fungerte som oppsamler for tjæren og plasserte kakeboksen oppå med hullet sentrert over blikkboksen. For å sikre at boksen holdt seg på plass la jeg en stein oppå lokket og tettet godt igjen med sand rundt boksen.

Nedgravd blikkboks

Nedgravd blikkboks.

Så var det bare å lage et bål over boksen, tenne på og vente til det brant ut. Etter en stund var det bare å rake opp glørne og ta opp boksen med en tang. En rask titt oppi boksen avslørte en fin liten skvett med tjære. Denne tjæren kan blant annet brukes til å impregnere tre og lær, eller til medisinsk bruk. I barndommen så jeg bjørketjære bli brukt på en hest med et åpent sår. Tjæren ble smurt på såret og skulle forhindre fluer fra å legge egg.

Brenning pågår

Brenning pågår.

Bjørketjære

Bjørketjære.

Hullet i kakeboksen som tjæren renner gjennom.

Hullet i kakeboksen som tjæren renner gjennom.

Koke inn tjæren til bek

For å lage bek må tjæren kokes inn. Jeg satte blikkboksen over glørne, men det viste det seg å være altfor varmt, og en liten avstikker for å redde en grinende unge var nok til at tjæren tok fyr og bare etterlot noen forkullede rester. Da var det bare til å rykke tilbake til start.

Innkoking

Innkoking til bek.

Mislykket

Første forsøk var mislykket.

Jeg tok meg mye bedre tid med innkokingen neste gang og var sikkert i overkant forsiktig da jeg kokte inn tjæren til bek. Prosessen tok nærmere to timer. Jeg kunne sikkert har brukt mer varme, men det er litt vanskelig å kontrollere med åpen ild. Det tok fyr to–tre ganger mot slutten, men det ble raskt slukket ved å legge et tefat over blikkboksen. Mot slutten ble det ganske mye røyk og tjæren ble en boblende gugge, og det signaliserer at beket er ferdig. Da boksen ble tatt bort fra varmen stivnet beket raskt. Før det stivner helt kan det rulles til en ball eller klebes rundt en pinne som på bildet nedenfor.

Resultatet ble til slutt et par pene klumper bek. Det har en gummiaktig konsistens når det er nedkjølt og kleber ikke. En liten test på et kappet pilemne viser at steinalderens superlim fungerer fint i dag også, selv om det er litt mindre arbeidskrevende å kjøpe seg en tube epoxylim.

Ferdig bjørkebek.

Ferdig bjørkebek.

Testing av limet.

Testing av limet.

4 tanker om “Prosjekt bjørkebek

  1. Tor Bjarne

    Godt skrevet og fotografert! Har brent en del tretjære men dette har jeg enda igjen å forsøke. Inspirerende artikkel 🙂
    Ser for meg at en må være litt rask på labben om beket skal klebe godt. Forvarmer du området rett før en fjær skal limes på, for eksempel?

  2. Øyvind F. Innleggsforfatter

    Takk for det 🙂 Du må være ganske rask, på labben ja. Det er snakk om sekunder før beket stivner. Min metode er å legge bekbelegget først, så varme opp slik at området blir flytende nok til at fjærene kan klistres på. Likevel må området varmes forsiktig med jevne mellomrom mens finjusteringen pågår. Dette gjøres enkelt ved å ha et brennende talglys ved siden av deg.

    En ting som skulle være interessant å vite er hvordan de klarte å lage bek i steinalderen uten leirkar og lignende. Det påstås at selv neandertalerne fremstilte bjørkebek for 80 000 år siden. Det er mulig det var mer avanserte enn vi tror.

  3. Tor Bjarne

    Litt likheter som å jobbe med harpiks og shellac. Må prøves.
    Synd at det ikke er folk igjen fra de gode, gamle dager som kan forklare hvordan de gjorde det.
    En kan bare anta at de kunne benytte seg av fordypninger i fjell og fyre rundt. Kanskje noe å forske seg litt frem på. Mange kunnskaper om materialers egenskaper og alskens fremstillingsmåter som går i den stadig større glemmeboka, dessverre.

  4. Tilbaketråkk: Bue for brannstasjon | blogg.svartkrutt.net

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *