Kategoriarkiv: Historie

Spiren til en ny bok

Peter Jackson

Peter Jackson

Det begynner å bli en stund siden mitt forrige bokprosjekt så dagens lys. De siste årene har jeg arbeidet litt i det stille med nye ideer. Den foreløpig mest aktuelle fikk jeg for et par år siden da jeg kom over en liten artikkel i en amerikansk avis. Artikkelen fortalte om en profesjonell bøffeljeger ved navn Peter Jackson. Jackson opererte i Montana i USA i 1870- og 1880-årene, og hadde 4–5000 bison på samvittigheten. Dette var i og for seg ikke så spesielt, men artikkelen nevnte i en bisetning at Peter Jackson var norsk, og det gjorde meg nysgjerrig. Hvem var denne mannen? Hvor i Norge kom han fra?

Da jeg begynte å nøste i trådene dukket det opp en fascinerende historie. Jackson var en av de mange som brøt opp fra Norge og reiste til Amerika i årene etter borgerkrigens slutt – drevet av drømmen om rikdom og et bedre liv. Mange norske drømmer ble snart knust av slit, sykdom og hardt arbeid. Jacksons nye liv begynte heller ikke veldig spennende. Han jobbet et par år som tømmerhogger og gruvearbeider, men etter hvert trakk eventyrlysten ham ut på prærien i Montana – på den tiden en uutforsket villmark der få hvite hadde vært før ham.

I Montana livnærte han seg som pelsjeger og storviltjeger. Noen får kanskje romantiske assosiasjoner til et bekymringsfritt og fritt jegerliv, men i virkeligheten var hverdagen farefull og et veritabelt blodslit. Både naturen og indianerne var en konstant trussel. Jackson fungerte i en periode som arméspeider under general Nelson A. Miles i krigen mot sioux- og cheyenne-indianerne i kjølvannet av det sjokkerende nederlaget i slaget ved Little Bighorn i juni 1876. Han lot seg verve for hæren i felttoget som fulgte, og i 1877 deltok han i det siste avgjørende slaget mot sioux- og cheyenne-indianerne – trefningen som sendte de siste frie sioux-indianerne på reservat for godt.

Via journalisten som skrev artikkelen om Jackson kom jeg i kontakt med etterkommerne hans. De hadde lenge – og uten hell – prøvd å finne de norske anene til «grandpa Jackson». De visste kun navnet til foreldrene, fødselsdatoen hans og at han emigrerte fra det de kalte «Thronjen» i 1869 – bortsett fra det hadde han vært taus om den norske fortiden. Enhver med kjennskap til norske byer med middelmådige fotballag skjønner at Thronjen er identisk med «Trondheim». Ved hjelp av et søk i Digitalarkivets databaser fant jeg en Peder Jacobsen fra Leinstrand utenfor Trondheim. Denne Peder hadde foreldre med samme fornavn som Peter Jacksons foreldre. Etter videre undersøkelser i kirkebøkene fra Leinstrand fant jeg informasjon om fødselsdato, dåp, vaksinering og konfirmasjon og opplysningene levnet ingen tvil: Peder Jacobsen var identisk med Peter Jackson. Mye av det som kom fram i kirkebøkene var informasjon som etterkommerne hans nok ikke satte like stor pris på: Etter datidens standard levde foreldrene hans et liv som ikke var helt etter skriften.

De første kapitlene er ferdige.

De første kapitlene er ferdige.

Grunnet andre prioriteringer ble papirene og notatene om den gamle jegeren liggende og støve ned fram til sommeren 2009. Mange vet at jeg skyter med en Sharps-rifle. Det mange ikke vet er at rifla er en ganske tro kopi av rifla Peter Jackson jaktet med. Den 4. juli 2009 lå jeg med kopien og skjøt under NM i svartkruttskyting. Det var drepende varmt, og jeg husker jeg tenkte hvordan Jackson hadde taklet heten der han lå under stekende sol på den brunsvidde prærien og jaktet bison. Da jeg kom hjem fra NM begynte jeg å skrive en artikkel om Sharps’ «bøffelrifle» til Morgan Kane-boka Comanche!. Disse to hendelsene gjorde at jeg tok fram igjen notatene om Jackson. Livene til Jackson og den fiktive Morgan Kane er forresten på en del områder bemerkelsesverdig like.

Denne høsten har det blitt stadig mer jobbing med Peter Jackson, og resultatet kommer sannsynligvis til å bli bok med tid og stunder. Det ligger an til å bli en populærvitenskapelig biografi – en skildring av hans liv og levnet fra vugge til grav, fra Melhus til Montana – men med fotnoter og referanser slik at det ikke skal kunne slås tvil om bokens etterrettelighet. Til nå har jeg ca. 25 000 ord, eller rundt 40 sider i Word. I løpet av vinteren er planen at jeg skal få gjort ferdig grunnarbeidet til boka, som har fått arbeidstittelen Peder Jacobsen – jeger og speider. Kanskje kommer det en oppdatering eller to på bloggen også.

Til slutt: Dersom du har opplysninger om Peder «Pete Jackson» Jacobsen fra Leinstrand, så er jeg interessert i å høre fra deg!

Et alternativ til svartkrutt

Av og til er det sunt å koble av med noe annet enn svartkrutt, PC og Internett. Løsningen min er å bevege meg enda lenger tilbake i tid. Helt siden jeg var liten har jeg laget buer og piler. De fleste barn lager buer av greiner eller unge trær, som f.eks. einer, selje, rogn eller lignende. Ekte buer er det mer komplisert å lage. For en del år tilbake lagde jeg et par langbuer basert på den 9000 år gamle Holmegårdsbuen, som ble funnet i en myr i Danmark.

Interessen min for bueskyting har gått litt i rykk og napp, og det er kanskje mer gøy å lage utstyret enn å bruke det. Piler kan være utfordrende å lage, og spesielt vanskelig er det å feste styrefjærene for uøvde hender Etter et lite raid på eBay sist helg sikret jeg meg utstyr for å lage piler for en billig penge. På bildet ser dere:

  • Redskap for å lime styrefjær på pilene
  • Styrefjærer fra kalkunvinger
  • Lim til å lime fjærene til pila
  • Den første testpila

For meg er det selvsagt tradisjonelle buer som gjelder. Glassfiber og compoundbuer stiller i samme kategori som Pyrodex og Hodgdon 777.

Det er mange som driver med tradisjonell langbueskyting i Norge, og i likhet med oss svartkruttskyttere så arrangerer langbueskytterne NM hvert år. Her er noen linker:

Remember the Alamo!

I dag er det nøyaktig 171 år siden slaget ved Alamo, der knapt 200 texanske opprørere ble slått av en mexicansk angrepsstyrke som talte rundt 1500-2000 mann. På Texas’ side ble storheter som Davy Crockett, Jim Bowie og William Barret Travis drept.

Egentlig var vel mexicanerne i sin fulle rett ved å slå ned opprøret, men det bryr ikke amerikanerne seg om. Uansett er Alamo-slaget en interessant historie, mye på grunn av at det er mye en ikke vet om omstendighetene den dag i dag.

Det har blitt laget mange filmer om dette temaet (ingen av dem er dessverre veldig bra). Den siste kom i 2004. Dessverre ble også den en skuffelse. Nedenfor er traileren, og den er nesten komisk morsom p.g.a. den patriotiske amerikanske kommentatorstemmen. Litt skryt skal filmen ha. Jeg synes både Billy Bob «Crockett» og Patrick Wilson som spiller Travis gjør gode figurer.

Remember the Alamo!