Kategoriarkiv: Litteratur

Hva blir nytt i neste bok?

Fotografering i dagslys.

Fotografering i dagslys.

Siden det nå er rundt et halvt år til jeg skal levere manus, bilder og illustrasjoner til forlaget, går det meste av fritiden med til å jobbe med boken From Musket to Metallic Cartridge. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gi ut en engelsk versjon av Vakre våpen – svart krutt, men da jeg var ferdig med oversettelsen så jeg at her var det jammen rom for forbedring. Det vil derfor bli en hel del nytt innhold, og til nå har jeg rukket å gjøre følgende:

  • Mer om luntelåsvåpen, både europeiske og japanske.
  • Flere nye kapitler om:
    • Skyting med finkalibrede perkusjonsrifler og langkule (av typen Whitworth, Gibbs osv.)
    • Perkusjonsbakladere (bl.a. norsk kammerlader, Sharps, Hall og Ferguson)
    • Patronrevolvere
    • Militære repeterrifler (bl.a. Krag-Petersson, Jarmann, Spencer, Henry og Mauser 1871/84)
    • Militære enkeltskudds patronrifler (bl.a. Remington rolling block, Trapdoor, Martini-Henry, Snider og Sharps)
Forfatterlivet er ikke så rent lite rock 'n' roll.

Forfatterlivet er ikke så rent lite rock 'n' roll.

Kapitlene om kammerlader og 12 mm Remington er altså utvidet, og beskriver nå også andre våpentyper. Ellers er planen å oppdatere de resterende kapitlene med ny kunnskap, og fjerne ting som helst er relevant for et norsk publikum. Kapitlet om westernvåpen er fjernet, men våpnene som er beskrevet der er flyttet til andre kapitler.

Alle bildene skal tas på nytt, og jeg er godt i gang med bilder av selve våpnene, mens resten har jeg ikke begynt på enda. Det får bli en jobb for vinteren. Jeg har planer om å sette opp et studio som skal gjøre jobben lettere. Til nå har jeg tatt bildene i dagslys, og det har fungert bra, men nå er dagslyset på hell og det kommer ikke tilbake før jeg må levere. Jeg har derfor gått til innkjøp av et par studioblitser som jeg skal skal bruke til de resterende bildene. Dette gjør at jeg kan ta alle bildene innendørs. Jeg har lite erfaring med blits, men testene så langt har vist at det ser ut til å fungere bra.

Hva mer vil dere ha i boken? Fyr løs i kommentarfeltet!

Her litt av resultatet fra fotoshooten over.

Her litt av resultatet fra fotoshooten over.

Slik ble jeg svartkruttskytter

Jeg har mange ganger fått spørsmål om hvorfor jeg driver med svartkruttskyting, og ikke noe mer normalt som for eksempel vanlig baneskyting. Ja, hvorfor gjør jeg egentlig det? Svaret blir ofte noe sånn som: «en interesse for historie og skyting», og det stemmer nok, men det er kortversjonen. Her følger forklaringen på hvorfor jeg har blitt som jeg er, hvorfor dagens svartkruttskyttere har en høy snittalder og om det er håp for rekrutteringen.

Det synes å være tre kategorier svartkruttskyttere:

  • de som er inspirert av historie og populærkultur som filmer, bøker og blader
  • de med foreldre som selv var, eller er, aktive
  • de som blir rekruttert av samboere/kjærester/ektefeller
Undertegnede til hest i barndommen, med farfars amerikahatt på hodet.

Undertegnede til hest i barndommen, med farfars amerikahatt på hodet.

Jeg tilhører den første kategorien. Fra jeg var liten har historie, jakt og skyting interessert meg. Noe av påvirkingen kom nok fra en farfar som var cowboy på prærien i Canada i 1930-årene. Den første boka jeg leste var bok nr. 1 i Davy Crockett-serien. På de første sidene ble det beskrevet at unge Davy hadde fått seg en ny rifle, og at det var noe galt med låsen. Dette fikk meg til å fundere på hvordan et munnladningsvåpen med flintlås fungerte – og etter det var det sannsynligvis gjort. Jeg sugde til meg informasjon, og maste meg etter hvert til å kjøpe et gammelt perkusjonsgevær fra daværende Aaserud import. Jeg kan ikke ha vært mer enn ti år gammel, og vraket kostet litt over 1000 kroner. Et ran, selvsagt, men det var med denne muskedunderen jeg skjøt mine første skudd med svartkrutt noen år senere.

Populærkulturens påvirkning

I årene før ildvåpnene tok overhånd lekte jeg indianer, skjøt med pil og bue, leste Sølvpilen, indianerbøker, historiebøker som Syvaarskrigen for 17de mai 1807–1814 eller Den amerikanske borgerkrigen, hørte på AC/DC eller spilte fotball (de to siste for å understreke at jeg var litt normal også).

Det var stor stas når det var westernfilm på NRK, enten som mandagsfilm eller lørdagsfilm. Blant filmene jeg husker best er Jeremiah Johnson (1972), borgerkrigsfilmen Shenandoah (1965) og Silverado (1985). TV-seriene Nord og sør (1985, Lonesome Dove (1989) og Utvandrarna (1971) gjorde også inntrykk, og førstnevnte var opphavet til manges interesse for den amerikanske borgerkrigen – meg inkludert. Er det forresten noen som vet hva originaltittelen er på filmen som NRK kalte noe sånn som «Siste vogna mot cheyennene»? Dessverre finnes det få norske inspirasjonskilder. Det eneste må være Nattseilere, der Helge Jordal blant annet skjøt vilt rundt seg med en Kongsberg Remington i en episode.

Det er altså et helt miljø av sånne som meg, både i Norge og internasjonalt. Populærkulturen en blir utsatt for i barne- og ungdomstiden – for eksempel filmer, bøker og blader – er med på å definere hva en blir senere i livet. En kan ikke unngå å legge merke til at mange av svartkruttskytterne som er aktive i dag begynner å dra på årene. Den moderne svartkruttsporten oppsto i 1960-årenes USA, og interessen ble blant annet vekket av 100-årsjubileet for den amerikanske borgerkrigen (1861–1863) og 200-årsjubileet for den amerikanske revolusjonen (1775–1783). Reenactment-avdelinger ble stiftet til ulike jubileumstilstelninger, og veien var ikke lang konkurranseskyting med skarpe skudd. Norsk svartkruttunion ble stiftet i 1983, etter påvirkning fra likesinnede i andre land. Hva var det som påvirket de moderne svartkruttpionerene som vokste opp i 1940- og -50-årene?

Westernkulturens storhetstid

Westernfilmen- og litteraturen hadde sin siste storhetstid fra slutten av 50-årene fram til et stykke inn i 70-årene. Hele familien benket seg foran TV-en da NRK sendte Bonanza og Krutrøyk. Bonanza sendes riktig nok fremdeles på TV 2, men tiden har nok gått den gamle serien litt forbi.

Alle nordmenn kjenner Kjell Hallbings bøker om Morgan Kane, som ble skrevet i perioden 1966–1982. Populære italienske tegneserier Vill vest, Tex Willer, og min favoritt, Pioner, var mange ungdommers faste sengelektyre.

Mange av dagens eldre svartkruttskyttere vokste altså opp med disse forbildene. Kanskje ikke rart at mange av dem valgte å gå inn på svartkruttskytterens røykfylte sti? Men hva skjedde? Jo, Star Wars og science fiction – drømmen om en rykende revolver ble byttet ut med lyssverd av plast. Trist, selvfølgelig. Så kom dataspillene, og i dag spilles dataspill som World of Warcraft der en for noen generasjoner siden lekte cowboy og indianer.

I min generasjon (jeg er født i 1978) finnes det noen få lyspunkt, blant annet filmer som Young Guns (1988), Young Guns II (1990), Danser med ulver (1990), Den siste mohikaner (1992) og Geronimo – an American legend (1993). Disse filmene, samt den nevnte TV-seriene Nord og sør og Lonesome Dove, er blant grunnene til at en del av dagens yngre svartkruttskyttere i sin tid ble rekruttert. Men hva med rekrutteringen i framtiden?

Hva med fremtiden?

Utover i 1990-årene ble det mer stille på filmfronten, men nå har det begynt å lysne litt igjen. De siste årene har filmer og TV-serier – og faktisk også dataspill – som kan inspirere fremtidige svartkruttskyttere blitt flere og flere. HBOs fantastiske TV-serie Deadwood, TNTs Into the West og den nye og lovende Hell on Wheels og er gode tilskudd. Filmene har også blitt flere og bedre, selv om ikke alle holder mål. Eksempler er: Alamo (2004), 3:10 to Yuma (2007), Cohen-brødrenes True Grit (2010) og The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007). Spill med westerntema, som Red Dead Redemption og Call of Juarez, har også gjort det bra.

På litteratursiden kan nyutgivelsen av Morgan Kane-serien kan også bidra til å øke interessen om gamle våpen, selv om det nok helst er gamle fans som kjøper de nye bøkene. Forhåpentligvis kan alt dette være positivt for rekrutteringen. Det blir spennende å se i tiden fremover. Selv er jeg forsiktig pessimist.

Ny bok om vikingkrig

Fra litteraturlisten i Vikinger i krig

Det finnes mange gode bøker om vikingtiden, men få som går i dybden i vikingenes krigskunst. Boka Vikinger i krig, skrevet av Kim Hjardar og Vegard Vike, tar for seg vikingenes krigføring. Den går grundig gjennom vikingenes krigshandlinger, og de historiske, våpenteknologiske og samfunnsmessige forutsetningene for toktene.

I tillegg lærer du om borganlegg og befestninger, skip, religion, ideologi, sårbehandling, utrustning og mye mer. Boka er rikt illustrert med fotografier, kart og tegninger.

Jeg fant også min masteroppgave i historie, Leidangen i operativ tjeneste, på litteraturlisten. Min oppgave la mest vekt på tiden etter tidsperioden boken favner over. Mens Vikinger i krig konsentrerer seg om vikingtiden, fra 750 til 1100, så tar Leidangen i operativ tjeneste for seg perioden 986–1429. En liten overlapp er det altså. Uansett er det gøy å se at arbeidet mitt kan brukes til noe fornuftig!

Her og der savner jeg kildehenvisninger, og noen teorier er kanskje dradd litt langt, men alt i alt er dette en interessant, og ikke minst underholdende, bok.

Boken er på 400 sider, koster 449,– kroner og er utgitt på Spartacus forlag.

Ny Kane-artikkel

For en neve pesos, som er Morgan Kane-bok nr. 9 i nyutgivelsen, er nå ute i butikkene. Som en del av ekstramaterialet om Kanes våpen finner du min artikkel om Christopher Spencers rifler.

Nyutgivelsen har etter det jeg kjenner til blitt godt mottatt både av gamle og nye lesere – i tillegg til fagfolk på forskjellige områder. Illustratør Terje Tønnessen vant nylig gull i konkurransen «Visuelt» for det grafiske arbeidet med Kane-bøkene. Visuelt arrangeres av Grafill – Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon. Under kan du se vinnerillustrasjonen. Juryens kommentar var «Et imponerende arbeid både i omfang og utførelse. Sjangertro ned til minste detalj.»

Progresjon på bokprosjektene

Krag-PeterssonI vinter har det gått litt i rykk og napp med skrivingen. Av og til jobbes det dag og natt, mens i andre perioder ligger jeg som et slakt på sofaen uten å få gjort noe. Under OL bevilget jeg meg helt skrivefri, og det førte til et par effektive uker etter olympiaden.  I det siste har jeg prioritert den engelske svartkruttboka, og jeg er nå helt ferdig med å redigere de opprinnelige 17 kapitlene. En del ny informasjon er lagt til, mens noe er fjernet. Det smerter virkelig å gå gjennom gammelt materiale, for det er så mye som kunne vært gjort bedre. Akkurat det får jeg anledning til å rette opp nå, men det er også litt skummelt å bevege seg internasjonalt. Det er vel omtrent som å gå fra Tippeligaen til Champions Leauge – det kan gå bra, men det kan også fort ende med fallitt.

Jeg har også påbegynt ett av de fem–seks nye kapitlene som er planlagt. Det første vil ta for seg de særnorske militære repeterriflene Krag-Petersson (bildet) og Jarmann. Det er mulig at hver rifle får to enkeltstående kapitler. I den forbindelse: Dersom du sitter på Hærmuseets årbok fra 1953 og er villig til å selge, så ta kontakt – jeg er interessert i artikkelen om innføringen av Krag-Petersson-geværet i marinen.

En del korrekturlesere fra det store utland har meldt seg frivillig til å lese gjennom kapitlene, og tilbakemeldingene har til nå vært av varierende kvalitet – noen er veldig gode, mens andre lar aldri høre fra seg. Dersom du har lyst til å lese korrektur så er det bare til å ta kontakt. Om du ikke snakker eller skriver flytende engelsk, så kan du kanskje bidra med korrektur på innholdet?

I løpet av våren bør jeg også begynne å kontakte potensielle forlag, og slik det ser ut nå vil et amerikansk forlag være mest aktuelt. Fordelen med å vente med denne biten er at jeg slipper stresset med tidsfrister og andre ting som følger med. Jeg har også begynt så smått å ta nye bilder. Målet er å erstatte de fleste gamle bildene med nye.

Biografien om Peter Jackson har ligget litt på vent til nå i år, men han ligger i bakhodet og murrer og er min dårlige samvittighet. Jackson må nok vente til det andre prosjektet nærmer seg slutten.

I tillegg til bokprosjektene har jeg også skrevet et par våpenrelaterte artikler til andre publikasjoner i inn og utland – jeg kommer tilbake med mer informasjon når de er i salg.

Nettsted for bokelskere

Er du glad i bøker? Da er kanskje bokelskere.no nettstedet for deg. Nettstedet er laget for mennesker som leser mye, og som er generelt opptatt av litteratur.

Det finnes etter hvert flere såkalte sosiale nettsteder som for eksempel Facebook, LinkedIn og Twitter. Bokelskere har noe av det samme i seg, men baserer seg på brukernes interesse for litteratur. Når du har laget deg en konto kan du legge til «venner» og følge med på hva de leser og har lest, sammenligne smak, gi terningkast, lage egne bokhyller og diskutere. bokelskere.no er imponerende brukervennlig, og søker du etter bøker kan du finne selv den særeste lille pamflett. Det finnes også en direktekobling til nærmeste bibliotek, slik at det blir enkelt å finne bøkene du ønsker å lese.

Skjermbilde fra bokelskere.no

Registrer deg du også! Min side på bokelskere.no finner du her.

Lost in translation

bokFor et par uker siden tok jeg en avstikker fra arbeidet med biografien om Peter Jackson og gjorde ferdig den engelske oversettelsen av Vakre våpen – svart krutt. Oversettelsen ble påbegynt allerede i 2005, men dokumentene har ligget brakk noen år. I løpet av den siste uken har jeg oversatt de siste 60–70 sidene. Uttrykket «han rir ikke den dagen han saler» er vel dekkende i så måte, men den labre progresjonen skyldes delvis overgangen fra studier til arbeidsliv i 2005–2006, redaktørjobb i Muskedunderen, samt at jeg var lei av hele boka og skriving om svartkrutt generelt. Nå kjennes det derimot ut som tiden er inne for en revisjon og forbedring av boka.

Målet er å få ut en engelsk versjon i løpet av 2010, eller tidlig 2011, med oppdatert og forbedret tekstinnhold, tre til seks nye kapitler og forbedrede tegninger. I tillegg skal mye av bildematerialet byttes ut – mange av bildene har for dårlig kvalitet, og i neste utgave skal kvaliteten heves i alle ledd.

Det har allerede meldt seg tre–fire interessante korrekturlesere med spennende bakgrunn som er mer enn villige til å gå over engelsk språk og innhold. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å tilpasse innholdet til det internasjonale markedet, men det at boka inneholder mye stoff fra Norge og Skandinavia er nettopp det som gjør den unik.

Om et par måneder satser jeg på å begynne prosessen med å kontakte et forlag, sannsynligvis i USA. Jeg liker helst bøker på papir, men jeg vil i tillegg til papirformatet også prøve å få boka utgitt i et e-bok-format, f.eks. Kindle. Dette er sannsynligvis framtiden i bokbransjen, så det er like greit å være tidlig ute – selv med gamle ting.

Spiren til en ny bok

Peter Jackson

Peter Jackson

Det begynner å bli en stund siden mitt forrige bokprosjekt så dagens lys. De siste årene har jeg arbeidet litt i det stille med nye ideer. Den foreløpig mest aktuelle fikk jeg for et par år siden da jeg kom over en liten artikkel i en amerikansk avis. Artikkelen fortalte om en profesjonell bøffeljeger ved navn Peter Jackson. Jackson opererte i Montana i USA i 1870- og 1880-årene, og hadde 4–5000 bison på samvittigheten. Dette var i og for seg ikke så spesielt, men artikkelen nevnte i en bisetning at Peter Jackson var norsk, og det gjorde meg nysgjerrig. Hvem var denne mannen? Hvor i Norge kom han fra?

Da jeg begynte å nøste i trådene dukket det opp en fascinerende historie. Jackson var en av de mange som brøt opp fra Norge og reiste til Amerika i årene etter borgerkrigens slutt – drevet av drømmen om rikdom og et bedre liv. Mange norske drømmer ble snart knust av slit, sykdom og hardt arbeid. Jacksons nye liv begynte heller ikke veldig spennende. Han jobbet et par år som tømmerhogger og gruvearbeider, men etter hvert trakk eventyrlysten ham ut på prærien i Montana – på den tiden en uutforsket villmark der få hvite hadde vært før ham.

I Montana livnærte han seg som pelsjeger og storviltjeger. Noen får kanskje romantiske assosiasjoner til et bekymringsfritt og fritt jegerliv, men i virkeligheten var hverdagen farefull og et veritabelt blodslit. Både naturen og indianerne var en konstant trussel. Jackson fungerte i en periode som arméspeider under general Nelson A. Miles i krigen mot sioux- og cheyenne-indianerne i kjølvannet av det sjokkerende nederlaget i slaget ved Little Bighorn i juni 1876. Han lot seg verve for hæren i felttoget som fulgte, og i 1877 deltok han i det siste avgjørende slaget mot sioux- og cheyenne-indianerne – trefningen som sendte de siste frie sioux-indianerne på reservat for godt.

Via journalisten som skrev artikkelen om Jackson kom jeg i kontakt med etterkommerne hans. De hadde lenge – og uten hell – prøvd å finne de norske anene til «grandpa Jackson». De visste kun navnet til foreldrene, fødselsdatoen hans og at han emigrerte fra det de kalte «Thronjen» i 1869 – bortsett fra det hadde han vært taus om den norske fortiden. Enhver med kjennskap til norske byer med middelmådige fotballag skjønner at Thronjen er identisk med «Trondheim». Ved hjelp av et søk i Digitalarkivets databaser fant jeg en Peder Jacobsen fra Leinstrand utenfor Trondheim. Denne Peder hadde foreldre med samme fornavn som Peter Jacksons foreldre. Etter videre undersøkelser i kirkebøkene fra Leinstrand fant jeg informasjon om fødselsdato, dåp, vaksinering og konfirmasjon og opplysningene levnet ingen tvil: Peder Jacobsen var identisk med Peter Jackson. Mye av det som kom fram i kirkebøkene var informasjon som etterkommerne hans nok ikke satte like stor pris på: Etter datidens standard levde foreldrene hans et liv som ikke var helt etter skriften.

De første kapitlene er ferdige.

De første kapitlene er ferdige.

Grunnet andre prioriteringer ble papirene og notatene om den gamle jegeren liggende og støve ned fram til sommeren 2009. Mange vet at jeg skyter med en Sharps-rifle. Det mange ikke vet er at rifla er en ganske tro kopi av rifla Peter Jackson jaktet med. Den 4. juli 2009 lå jeg med kopien og skjøt under NM i svartkruttskyting. Det var drepende varmt, og jeg husker jeg tenkte hvordan Jackson hadde taklet heten der han lå under stekende sol på den brunsvidde prærien og jaktet bison. Da jeg kom hjem fra NM begynte jeg å skrive en artikkel om Sharps’ «bøffelrifle» til Morgan Kane-boka Comanche!. Disse to hendelsene gjorde at jeg tok fram igjen notatene om Jackson. Livene til Jackson og den fiktive Morgan Kane er forresten på en del områder bemerkelsesverdig like.

Denne høsten har det blitt stadig mer jobbing med Peter Jackson, og resultatet kommer sannsynligvis til å bli bok med tid og stunder. Det ligger an til å bli en populærvitenskapelig biografi – en skildring av hans liv og levnet fra vugge til grav, fra Melhus til Montana – men med fotnoter og referanser slik at det ikke skal kunne slås tvil om bokens etterrettelighet. Til nå har jeg ca. 25 000 ord, eller rundt 40 sider i Word. I løpet av vinteren er planen at jeg skal få gjort ferdig grunnarbeidet til boka, som har fått arbeidstittelen Peder Jacobsen – jeger og speider. Kanskje kommer det en oppdatering eller to på bloggen også.

Til slutt: Dersom du har opplysninger om Peder «Pete Jackson» Jacobsen fra Leinstrand, så er jeg interessert i å høre fra deg!

Blodsporet til Santa Fe er ute

blodsporet_til_santa_feI dag ble den første boka i nyutgivelsen av Morgan Kane-serien – Blodsporet til Santa Fe – gitt ut. Min artikkel «Colt Paterson – Kanes første revolver» er en del av ekstramaterialet. Den i sin tid nyskapende revolveren er også illustrert på omslaget. Jeg kjøpte nettopp et eksemplar på den lokale Kiwi-en, så den finnes helt sikkert i en butikk nær deg.

Boka har allerede fått gode kritikker. Bokavisens anmelder skriver blant annet:

La meg først berømme forlaget for en skikkelig jobb. Hele innpakningen er profesjonell og gjennomført. Fra morgankane.no til bøkenes utforming og korrektur. På slutten av boken kan vi lese tre essays som utfyller historien. Kjell Hallbings originale tekst fra besøk på de historiske stedene som danner rammen for boken. Historiske fakta om Kanes første revolver. Og Finn Arnesen første artikkel om Morgan Kane og forfatteren bak bøkene, Arnesen var Hallbings redaktør gjennom hele hans forfatterkarriere. […] Boken tilfredsstilte forventningene og anbefales på det varmeste.

NRK omtaler også relanseringen i artikkelen Relanserer Morgan Kane.

Boka inneholder:

  • Jornada de Diablo av Louis Masterson (novelle)
  • Blodsporet til Santa Fe av Louis Masterson
  • Veien til Santa Fe av Louis Masterson
  • Colt Paterson – Kanes første revolver av Øyvind Flatnes
  • Eventyret om Morgan Kane, del 1 av Finn Arnesen

Morgan Kane er tilbake!

Portrett av Morgan Kane (kilde: www.morgankane.no)

Portrett av Morgan Kane (kilde: www.morgankane.no)

Bøkene om Morgan Kane har blitt omtalt som den største suksessen i norsk underholdningslitteratur. Serien gis nå ut på nytt i forseggjort utgave, og jeg har bidratt med å skrive våpenrelaterte artikler til ekstramaterialet. Bøkene kan forhåndsbestilles på morgankane.no. Den første boka, Blodsporet til Santa Fe, kommer i handelen 5. oktober 2009.

Morgan Kane-bøkene ble skrevet av Louis Masterson, som var pseudonymet til den norske forfatteren Kjell Hallbing (1934-2004). Serien ble utgitt mellom 1966 og 1985, og totalt ble det skrevet 83 bøker om den høye og magre revolvermannen som opererte på begge sider av loven. Ca. 20 millioner eksemplarer av bøkene er til nå solgt på verdensbasis, og 12 millioner er solgt bare i Norge. Jeg antar at en stor del av dere som frekventerer denne bloggen på ett eller annet tidspunkt har vært innom Morgan Kane – de fleste av dere sannsynligvis i ungdomsårene.

Hallbing skapte Morgan Kane som en motvekt til de plettfrie westernheltene han selv vokte opp med, og skapte en alkoholisert, innesluttet og kronisk anspent antihelt med psykopatiske trekk. Kiosklitteratur eller ikke – Hallbing var rett og slett en dyktig forfatter, og den litterære kvaliteten på bøkene er gjennomgående høy. Spesielt har Hallbings evne til å skildre naturen blitt trukket fram. Selv om Kane er en fiktiv person er det mye historisk og geografisk korrekt materiale i bøkene. Hallbing var genuint interessert i både våpen og jakt, og det skinner tydelig gjennom i bøkene og gjør dem troverdige. Forhåpentligvis blir det et hyggelig gjensyn med Kane i oktober!

Hvilken Morgan Kane-bok er din favoritt?

Harald Sunde ny forsvarssjef

KammerladerbokaGeneralløytnant Harald Sunde ble i dag utnevnt til general og ny forsvarssjef av regjeringen. Sunde er blant historiske interesserte skyttere kanskje mest kjent som forfatteren av «Norske kammerladningsgeværer og karabiner for Hæren 1842-1877». Sundes bok er standardverket om norske kammerladere, og et uvurderlig oppslagsverk for kammerladersamlere. Han blir sikkert en god forsvarssjef også.

Dessverre er boka hans utsolgt og nærmest umulig å få tak i, og da er det godt å ha et eksemplar i bokhylla. Ellers er det jo betryggende at det blir noe av folk som skriver våpenbøker også!