Kategoriarkiv: Svartkrutt og skyting

Noen smakebiter fra bokrevisjonen

De to månedene jeg satte av til revisjonen av Vakre våpen – svart krutt gikk fort. Det viste seg å bli vanskelig å holde den selvpålagte fristen med alt julen innebar, 100 % jobb i tillegg og to små unger som i det siste har hatt forbausende lite søvnbehov. Men, når en får sneket inn en et kvarter her og en halvtime der, så går det sakte fremover. Nå gjenstår bare å sette inn nye bilder i de to-tre siste kapitlene, lage nytt omslag og lese korrektur. Det får imidlertid vente til senebetennelsen jeg har pådratt meg på grunn av for mye PC-bruk har roet seg. Jeg håper at boka kan sendes til trykkeriet i løpet av februar.

Noen flere smakebiter:

Nytt buekapittel.

Nytt buekapittel.

Lær deg forskjellen på de vanligste kammerladningsgeværene

Lær deg forskjellen på de vanligste kammerladningsgeværene

Et kapittel om Remington rolling block-geværet er obligatorisk.

Et kapittel om Remington rolling block-geværet er obligatorisk.

En stiftenningspatron ble til mellom kl. 06.30 og 07.00 en lørdagsmorgen før jul.

En stiftenningspatron ble til mellom kl. 06.30 og 07.00 en lørdagsmorgen før jul.

Tegningen på plass i haglekapittelet.

Tegningen på plass i haglekapittelet.

De mest iøynefallende endringene er gjort med bilder, illustrasjoner og fargene på layouten. Men teksten har også blitt endret en del. Som nevnt tidligere blir det et nytt kapittel om utviklingen og bruken av pil og bue fra steinalderen til kruttvåpnene overtok (samt litt om hvordan du kan lage deg en langbue og piler), men endringene i den eksisterende teksten er såpass omfattende at jeg har bestemt meg for å endre tittelen. Den nye tittelen blir sannsynligvis Skyting med gamle våpen: Fra steinalderbue til svartkruttpatron. Mye av innholdet er selvsagt det samme som i førsteutgaven, men mye er skrevet om og ny informasjon er lagt til. Den nye utgaven blir også utvidet med noen flere sider.

Interessert i boka? Da bør du melde din interesse ved å registrere e-postadressen din via dette skjemaet (dette er ingen bestilling, men du vil få en e-post når boka blir tilgjengelig):

E-post:

(E-postadressen vil selvsagt ikke bli brukt til andre formål enn å informere om denne boken og vil ikke bli videresendt eller solgt til andre.)

Status på revisjonen av Vakre våpen

For noen uker siden annonserte jeg at det kommer en ny utgave av VV-SK. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å gjøre så mange endringer, men når en først tar fatt på arbeidet, så dukker det stadig opp mer en har lyst å ta fatt i. Jeg har gitt meg selv to måneder på oppfriskningsarbeidet. Det jeg ikke har fått tid til når 2016 er omme, får bare være. I en travel hverdag blir det ikke mye tid hver dag, men jeg forsøker å bruke ledige kveldsstunder til å blant annet …

Skifte ut bilder og illustrasjoner

Bilder med rotete bakgrunner skal bort, og mange av objektene som er avbildet skal erstattes med nye. Arbeidet består mest i å velge ut relevante bilder fra de ti siste årene og redigere disse. Jeg foretrekker bilder med helt ren, hvit bakgrunn. Dette ser penere ut, men det gir også plass til mer tekst. De fleste strektegningene skal også byttes ut med nye versjoner.

Friske opp teksten

Når det gjelder teksten, så ser jeg at 2005-utgaven av meg selv brukte mange ord. I dag bruker jeg færre ord på å si samme ting, så da blir det plass til mer tekst eller flere bilder. En del nytt stoff blir lagt til, noe blir fjernet. Blant annet vil jeg nå inkludere sveitserkrutt i ladedata, og en del ting vil få nye perspektiver og innfallsvinkler.

Skrive nytt kapittel

Den nye utgaven vil bli noe utvidet når det gjelder sideantall. Førsteutgaven var på 192 sider, den nye vil sannsynligvis ende på 200. Boken vil nå innledes med et kapittel om pil og bue og armbrøst fra steinalderen til kruttvåpnene tok over. Det siste kapittelet, Dagens svartkruttskytter, blir sannsynligvis tatt ut. Informasjonen du finner her er enkelt tilgjengelig på nett.

Noen smakebilder av hvordan det vil bli seende ut (siden til høyre er tegninger):

vv-sk-1

I første omgang vil den nye utgaven kun trykkes i 500 eksemplarer, så hvis du er interessert bør du melde din interesse ved å registrere e-postadressen din via dette skjemaet (da vil du få en e-post når boken blir tilgjengelig):

E-post:
(E-postadressen vil selvsagt ikke bli brukt til andre formål enn å informere om denne boken og vil ikke bli videresendt eller solgt til andre.)

492 dager

Høststevne

Høststevne hos det Bergenske Skydeselskab.

Frem til en dag i september i år var det 492 dager siden jeg avfyrte et skudd – i hvert fall med et kruttvåpen. Siste konkurranse jeg skjøt var nordisk mesterskap i København i juli 2015. Små barn, flytting, butikkdrift, vanlig jobb og travelt liv generelt har gjort at det har vært smått med tid til skyting. Motivasjonen har heller ikke vært helt til stede, sikkert mye på grunn av de ovennevnte grunnene.

18 lødig kammerlader

18 lødig kammerlader.

Etter comebacket i september har jeg prøvd å komme meg på banen en dag i uken i det fine høstværet vi har hatt i år. For det meste har jeg skutt fra benk, der jeg har testet litt nye våpen. I helgen var det duket for årets høststevne i Det Bergenske Skydeselskab. Forholdene var perfekte, med overskyet oppholdsvær og ikke et drag i luften.

I klassen 18 lødig kammerlader prøvde jeg som seg hør og bør et nytt konsept  for første gang: 90 grains Wano P (volum), spisskule fra siste fellesbestilling på svartkrutt.net, melkekartongkopp og grønt revolverfett over kula. Bortsett fra noen demonstrasjonsskudd hadde jeg ikke brukt min modell 1846/55/59 siden NM i Trondheim for seks år siden.

Mariette

Mariette.

Ved en inkurie kikket jeg på sidemannens skive under hele skytingen, og trodde derfor at hans skive var min. Jeg var for øvrig godt fornøyd med skytingen min (hans). Rundt halvveis syntes jeg at skuddene mine lå litt høyt, så jeg bestemte meg for å sikte litt lavere. Da skytingen var over, og jeg oppdaget at jeg hadde kikket på feil skive, så jeg at mine skudd lå altfor lavt – dog i to greie samlinger. Dersom samlingene skilte lag etter at jeg forla siktepunktet skal jeg være godt fornøyd med samlingen i alle fall.

Jeg fortsatte med Mariette (replika perkusjonsrevolver), og 72 poeng tror jeg er det dårligste jeg har skutt på de 17 årene jeg har skutt denne klassen.

Colt

Colt.

Bortsett fra en tønne torsdagen før stevnet, har jeg ikke tatt i revolveren de siste 530 dagene. Denne gangen gikk min gamle trofaste Uberti Remington New Army altfor høyt, men jeg tror ikke det er andre å skylde på enn meg selv. Jeg vinglet og skuddene gikk hit og dit. Slikt blir det ikke poeng av. Lite treningsgrunnlag til tross, dette var rett og slett dårlig skyting (men god trening).

I Colt – det vil si original perkusjonsrevolver – gikk det noe bedre. Den gikk stort sett dit den skulle, selv om revolveren lå litt urolig i hånda. 81 poeng får vel være godkjent. Til neste år får jeg håpe det blir mer styr på sakene.

Selv om jeg ikke har fått skutt så mye de siste årene, så har jeg fått gravd en del i arkiver og gammel litteratur mens jeg har vært borte. Mer om det senere.

Vakre våpen – svart krutt blir ebok

svartkruttbok_storSiden min første bok Vakre våpen – svart krutt: svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse fra 2005 for lengst er utsolgt fra forlaget – og det enda viser seg å være interesse for den – har jeg fått tillatelse av forlaget til å lage ebok av den og legge den ut på nett.

Det skjer derimot ikke med det første. Først vil jeg gå gjennom stoffet på nytt, og oppdatere tekst, bilder og illustrasjoner. Forhåpentligvis blir det en del nytt stoff også. Med travel timeplan er det ikke sannsynlig at den blir tilgjengelig før tidligst høsten 2015.

Det er flere muligheter når det gjelder format, blant annet ePub, pdf eller bare som en vanlig nettside på f.eks. blackpowderbook.com. Papir er dessverre ikke et alternativ, siden kostnadene blir for høye.

Hvilken form og format foretrekker du på en elektronisk publikasjon?

Nordisk 2014 oppsummert

Flott baneanlegg i København.

Flott baneanlegg i København.

Det begynner å bli lenge siden Nordisk, men travle tider etter sommeren har forhindret meg fra å komme med en oppsummering av egen innsats. Her følger en forsinket rapport.

19. juli kl. 11:00: Mariette
Nordisk 2014 begynte søndag morgen med perkusjonsrevolver på 25 meter, og aldri tidligere har jeg brukt lengre tid på en Mariette-serie. Det trettende skuddet gikk ikke av før fløyta gikk. Jeg tok meg god tid for hvert skudd, og min første feilladning i karrieren da jeg ladet et kammer uten gryn gjorde sitt til at halvtimen fløy. Den gamle Uberti Remington New Army-revolveren gjorde sakene sine ganske bra. Alle de 13 skuddene landet i svarten, og med 2 tiere, 5 niere og 3 åttere som tellende endte det opp med 89 poeng. Det holdt til 11. plass individuelt og lagsølv (Peterlongo), sammen med Dagfinn Torp (93 p. og Rune Stensrud (82 p.).

19. juli kl. 14:00: Whitworth replika
Jeg har ikke vært god venn med Whitworth-rifla på 100 meter denne sesongen, og etter Nordisk hadde jeg mest lyst til å bruke den som armeringsjern. Den sprer rett og slett for mye, og mange av skuddene forsvinner ut i hviten uten noen god grunn. Normalt holder denne rifla nieren på 100 meter, men denne gangen endte det opp med 4 niere, 4 åttere og 2 seksere. Totalt 80 poeng og sisteplass. God jul!

19. juli kl. 15:00: Remington Match
Etter Whitworth-serien begynte jeg å lure på om det var meg det var noe galt med. Remington Match var for så vidt en fin anledning til å finne det ut. I denne konkurransen begynte det bedre. Siden Johan Karlsson allerede hadde skutt 100 var det om å gjøre å kjempe om sølvet eller bronsen. Det begynte bra med 2 tiere før den første nieren kom. Dessverre var serien litt uryddig, og med 5 tiere, 3 niere og 2 sure tellende åttere endte det på 93 poeng og fjerdeplass. Svenskene tok de tre første plassene. I motsetning til de foran meg skjøt jeg uten skytejakke og -hansker, og det tapte jeg nok en medalje på. Kanskje på tide å investere i en juksejakke?

20. juli kl. 09:00: Donald Malson original
På søndagen åpnet jeg med Donald Malson original – altså original perkusjonsrevolver på 50 meter. Siden jeg var eneste påmeldte i originalklassen ble jeg henvist til replikaklassen. Denne konkurransen skulle vise seg å bli tøff. Det var så sterk sol på skivene at jeg valgte å skyte med solbriller, uten at det hjalp nevneverdig. Med serien 9-9-7-6-6-5-4-3-3-3 ble det 55 poeng. Jeg berget meg fra sisteplassen med et nødskrik siden en finne hadde ett poeng mindre enn meg. Min dårligste poengsum noen sinne i et mesterskap var et faktum.

20. juli kl. 11:00: Colt
Etter en kjapp puss var det tid for samme revolver i Colt. Det hjelper å halvere avstanden! I motsetning til under NM skjøt jeg både Colt og Donald Malson med papirpatroner. Dette gjør ladingen til en drøm, og presisjonen er ikke verst heller. Det gikk uansett bedre enn i NM; fire poeng opp og 81 poeng – noe som også betyr ny personlig rekord i mesterskapssammenheng (på to forsøk). Jeg skjøt med min originale Remington New Army, og siden jeg kun har brukt den denne sesongen har jeg ikke fått skutt meg helt inn. Jeg sikter halvveis rullende, og det gjør at jeg har litt problemer med vertikal spredning. Horisontalspredningen er derimot fin. 81 poeng fordelt på 1 tier, 2 niere, 5 åttere, 1 syver og 1 sekser plasserte meg ganske langt ned på lista på en 17 plass.

nordisk_2014

Undertegnede i samtale med Sondre Nordhagen.

20. juli kl. 13:00: Smith & Wesson replika
I denne klassen stilte jeg med et visst handicap siden jeg måtte bruke kuler av rent bly i stedet for den sedvanlige legeringen med 50/50 rent bly/hjulvekter. Jeg hadde rett og slett ikke hatt tid til å støpe kulene jeg trengte før mesterskapet. Selv om jeg bruker samme revolver som i Mariette, men med en konverteringstønne fra R&D i .45 Colt, så ble det mye stang ut. Selv med alle skuddene i svarten ble det utrolig mange syvere. 2 niere, 2 åttere og 6 syvere resulterte i 78 poeng og 13. plass. Det burde vært minst 10 poeng mer!

20. juli kl. 14:00: Vetterli replika
Jeg avsluttet Nordisk på 50-meteren med min nye Nemesis – Parker-Hale Whitworth-rifla. Denne gangen samlet den ikke så verst, men den satt litt høyt. Jeg var litt treg med å skru, så sluttsummen kunne vært bedre om jeg hadde begynt å skru tidligere. I  hodet var nok ferien allerede begynt.  Med bare 1 tiere, 4 niere og 5 høye åttere endte det på 86 poeng og 9. plass.

Krag vs. Sharps

For de som er interessert i Krag-Jørgensen, så har jeg begått en lettfattelig artikkel om Krag-Jørgensen-geværet som står å lese bakerst i Morgan Kane-bok nr. 61 Kanes lov som finnes i butikkhyllene nå.

Kanes lov

I godt selskap med annen kiosklitteratur.

Fem skudd med Krag-Jørgensen.

Fem skudd med Krag-Jørgensen.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg er den mest ivrige Krag-skytteren – det blir da litt for moderne, og så ryker det så lite. Men, jeg skal innrømme at lysten på en militær Krag-Jørgensen absolutt er til stede. Den ble ikke mindre i går etter at jeg ble tvunget til å skyte fem skudd med en langkrag og rekruttammunisjon mellom svartkruttseriene – for øvrig mine første røyksvake skudd på mange år. Og jeg som trodde at avtrekket på Jarmannen min var dårlig! Men, presisjonen liggende på 100 meter uten reim var ikke så aller verst. Jeg tar i hvert fall med meg de tre skuddene som samlet i en gruppe som hadde holdt tieren. Ikke så verst siden liggendeformen min er rusten i år etter bare tre treninger totalt + NM. Hva kan en egentlig forvente seg av presisjon med en Krag på 100 meter med åpne sikter?

Ni skudd med Shiloh Sharps.

Ni skudd med Shiloh Sharps.

Siste trening før Nordisk med de to våpnene jeg skal skyte på 100 meter – Parker-Hale Whitworth-rifla og Sharps-rifla – gikk sånn passelig, men jeg er langt fra der jeg var for noen år siden. I begynnelsen slet jeg med Whitworthen som spredte skuddene og skjøt for høyt, men etter å ha løsnet båndene litt gikk det seg til. Sharpsen treffer i tieren når jeg gjør jobben, men det gjør jeg bare av og til.

Varmen må ta litt av skylda i går – det var nærmere 30 grader på Kismul – og det er ikke hverdagskost for en regnvant vestlending!

NM 2014 oppsummert

NM bane i svartkruttskyting ble arrangert i tidsrommet helgen 27.–29. juli 2014 ved Jonsvatnet i Trondheim. I 2014 bestemte jeg meg for å prøve et par nye klasser, og det førte til at jeg valgte bort noen av de jeg har skutt godt i tidligere – som for eksempel Minié original, Lamarmora original og Pennsylvania. Her følger en gjennomgang av mine egne skytinger, mest som en dagbok for meg selv.

Mariette (replika perkusjonsrevolver)

Lør. kl. 09:00: 25 meter, standplass 3, Trondhjem Pistolklubbs bane

mariette

Mariette-serien

Første konkurransen i et mesterskap er nesten som åpningsrunden i en fotballiga – hva som helst kan skje. Matchtreningen var det også så som så med, for jeg hadde ikke skutt en konkurranse siden VM i Tyskland i 2012. Når treningsgrunnlaget med revolveren jeg skyter i denne klassen (en .44 kaliber Uberti Remington New Army) var på en serie i april og en tønne et par uker før NM, så var ikke akkurat forventningene skyhøye. Det var kanskje ikke så dumt, for det gikk ikke så aller verst. Det endte med 85 poeng etter bare ett skudd i hviten. To tiere hjalp selvsagt på sluttsummen. Siden mange andre også så ut til å skyte under pari endte det med sjetteplass og et shotglass i premie.

Smith & Wesson R (replika patronrevolver)

Lør. kl. 10:00: 25 meter, standplass 3, Trondhjem Pistolklubbs bane

smith_&_wesson_rNeste klasse skyter jeg med samme revolver, men med en konverteringstønne i .45 Colt. Med patronrevolveren var treningsgrunnlaget om mulig enda magrere: kun to tønner like før NM. Ammunisjonen jeg brukte var fra 2009, og ladet med Nitedals FFFg. Her var forventningene enda mindre, og eneste målet var å ikke skjemme meg helt ut. Serien var litt mer rufsete sammenlignet med Mariette-serien med tre skudd i det hvite, men det endte med samme poengsum (85 poeng). Det holdt til femteplass, og enda et shotglass i premie.

 

Colt (original perkusjonsrevolver)

Lør. kl. 11:00: 25 meter, standplass 3, Trondhjem Pistolklubbs bane

Colt-serien.

Colt-serien.

Så var det klart for debut i Colt-klassen, og den hadde jeg litt større forventninger til siden jeg tross alt hadde skutt en del serier med min nyanskaffede .44 kaliber Remington New Army laget i 1863. Denne revolveren har fått påsatt nytt forsikte, som egentlig var litt for høyt. Likevel har jeg ligget på rundt 90 poeng på trening. Slik skulle det ikke gå i konkurransen, for jeg slet med å finne riktig høyde. Den horisontale samlingen var faktisk ikke så verst, men vertikalt gikk det opp og ned som en jojo. Jeg hadde også målt opp litt for mye gryn, slik at spesielt de siste skuddene ble litt vanskelige å ladet. Slikt blir det ikke mye poeng av. Det endte med en serie for glemmeboka: 77 poeng og femteplass.

Miquelet O (original militær flintlåsmuskett)

Lør. kl. 13:00: 50 meter, standplass 1, Nidaros skytebane
Etter en times pause innfant jeg meg på 50-meteren. Først var det flintlåsmusketten som skulle til pers. To treningsserier i ukene før NM med varierende resultater utgjorde treningsgrunnlaget. Under NM gikk det helt greit med den svenske Modell 1815-musketten jeg skyter med. Alle de tretten skuddene gikk av relativt raskt og greit uten nevenverdig forsinkelse og alle de ti tellende satt i svarten. Uheldigvis var skuddene spredt utover hele det svarte, og med bare en nier som besteskudd endte det med 73 poeng og førsteplass (av to deltakere) i originalklassen. På grunn av få deltakere ble originalklassen slått sammen med replikaklassen, og der holdt summen til nok en femteplass.

Jarmann O (original patronrifle)

Lør. kl. 14:00: 50 meter, standplass 1, Nidaros skytebane
Så var det klart for nok en debut. I Jarmann-klassene skytes det med patronrifler stående på 50 meter, og som seg hør og bør stilte jeg med en original militær Jarmann i originalklassen med tilnærmet original papirviklet ammunisjon. Denne rifla kjøpte jeg i vår, og etter å ha slitt litt med å få den til å gå av fikk jeg vel egentlig aldri den helt store presisjonen. Selv om jeg har testet ammunisjon en del liggende på 50 meter, var treningsgrunnlaget ca. tre ståendeserier. Et tilbakevendende problem var at jeg enten skjøt for lavt eller for høyt, men som regel holdt skuddene seg i svarten. Det gjorde det under NM også. Det gikk faktisk overraskende bra! Med en tellende tier, fem niere og resten åttere ble det til slutt 87 poeng og bronsemedalje. En ren bonus der, altså. Sølvet gikk til Stig Kristoffersen som også hadde 87 poeng, men han hadde en nier mer enn meg. Oddvar Deberitz var et hestehode foran, og vant med 93 poeng.

Jarmann R (replika patronrifle)

Lør. kl. 15:00: 50 meter, standplass 1, Nidaros skytebane
Jarmann replika var også en ny klasse for meg. Her skjøt jeg med min .45–70 kaliber Shiloh Sharps. Jeg har en hel drøss med hullkorn liggende til denne, men ingen som passer på femti meter. Derfor måtte jeg bruke et stolpekorn og sikte rullende. For enhelhets skyld brukte jeg samme sikteinnstillinger som på 100 meter. Treningsgrunnlaget var rundt tre serier. Sharpsen skyter hull i hull om jeg klarer å holde den i ro, og de tre første skuddene satt omtrent i samme hullet. Bare synd de satt i åtteren, litt oppe til venstre. Etter litt justering fortsatte de to neste i åtteren under. Nå trodde jeg løpet var kjørt, men i resten av serien klarte jeg å få inn tre tiere og et par niere. Det gjorde at jeg endte på 88 poeng, og jeg var rimelig overrasket da jeg oppdaget at det holdt til gullmedalje med fire poengs margin.

Remington Match (replika patronrifle)

Lør. kl. 16:00: 100 meter, standplass 5, Nidaros skytebane

Remington Match-serien (skuddet som er sensurert med rødt er ikke mitt, det ble donert av en annen skytter – dessverre uten at det hjalp på poengsummen!)

Remington Match-serien.

Etterpå lusket jeg over til 100-meteren der jeg også brukte Sharpsen. Det hadde bare blitt tid til to treningesserier på 100 meter i år, men resultatene var lovende med summer mellom 92 og 96. En lei vind skapte problemer for mange i denne klassen, og selv om den hadde løyet litt sent på dagen var den fremdeles merkbar. Første skiva var rufsete med to åttere og fire niere, og neste gikk ikke særlig bedre. Selv med en tier klarte jeg ikke å holde resten av de tellende skuddene innefor nierringen, og derfor endte det med 89 poeng og femteplass. Rune Stensrud på standplassen ved siden av meg taklet forholdene mye bedre, og vant klassen med 96 poeng. Skuddet som er sensurert med rødt på bildet er ikke mitt, det ble donert av en annen skytter – dessverre uten at det hjalp på poengsummen!

Donald Malson O (original perkusjonsrevolver)

Søn. kl. 09:00: 50 meter, standplass 3, Trondhjem Pistolklubbs bane

Donalt Malson original-serien.

Donalt Malson original-serien.

Søndagen åpnet med nok en klassedebut. Som eneste deltaker i klassen Donald Malson original var jeg sikker på seier, men  siden jeg bare hadde skutt en tønne noensinne på 50 meter med revolver visste jeg ikke helt hva som ventet. Jeg brukte samme siktepunkt som på 25 meter, og med litt mindre gryn bak kula fungerte ting bedre. Det begynte med en syver, etterfulgt av en nier. Dette var jo lett! tenkte jeg i min enkelhet. Jeg kom fort ned på jorda igjen etter to toere på rappen, og deretter to firere. Første skuddet på andre skiva ble en klokkeklar innertier og siden jeg også avsluttet serien med en tier skjemte jeg meg ikke helt bort. Sluttsummen ble 65 poeng. Av positive ting kan det bemerkes at det gikk betraktelig bedre enn i Colt-klassen på 25 meter. Av en eller annen grunn ser det ikke ut til at denne klassen ble slått sammen med replikaklassen – i hvert fall ikke på de offisielle resultatlistene.

Vetterli R (replika fri perkusjonsrifle)

Søn. kl. 11:00: 50 meter, standplass 1, Nidaros skytebane
I Vetterli, eller fri perkusjonsrifle stående på 50 meter, bruker jeg min gamle Parker-Hale Whitworth kaliber .451″. Denne rifla skyter godt, men halter litt med sine mange tekniske problemer. En uke før NM måtte deler av stokken limes etter at et stort stykke falt av. Nippelgjengene i sneglehuset har også blitt borret opp pga. utbrente gjenger, og det førte til at jeg nå må bruke en 10 mm spesialnippel. Nok om det, rifla går godt. Alle tretten skuddene satt i svarten, men til tross for tre tiere ble det for mange åttere. Det holdt likevel til 89 poeng og bronsemedalje. Jeg irriterer meg litt over at jeg ikke klarte å holde igjen en del av de dårlige skuddene, men hodet hang ikke helt med. Jeg er fornøyd med plasseringen, men ikke med poengsummen.

Whitworth R (replika fri perkusjonsrifle)

Søn. kl. 13:00: 100 meter, standplass 1, Nidaros skytebane
Etter en times pause som jeg brukte til å innta et måltid lapskaus var det duket for samme rifle på 100 meter. Vinden var ikke helt på min side denne dagen heller, men rifla var heller ikke helt i form. Siden jeg ikke hadde rukket å pusse mellom 50- og 100-meterserien var det tydeligvis for mye kruttslam i nippelen og/eller sneglehuset. Jeg måtte bruke to tennhetter for å få av pusseskuddet, og jeg fikk også to klikk på to skudd senere i serie. Irriterende. Når hodet i tillegg allerede var begynt på hjemturen, gikk det som det gikk. Med tre skudd i det hvite – men alle de ti tellende spredt rundt i svarten – endte det med 82 poeng, tiendeplass og mitt dårligste Whitworth-resultat noensinne.

Oppsummering

Tre medaljer og plassering rundt femteplass i de fleste klassene bør jeg være godt fornøyd med, men jeg føler jeg har mer inne. Å skyte ti klasser var kanskje litt vel ambisiøst, men når en kjører i 11 timer hver vei er det greit å få skutt litt. Det er tross alt god matchtrening. Det var ellers overraskende at alle medaljene kom på ståendeøvelser. Jeg anser meg selv som liggendeskytter først og fremst.

Lite søvn både før og under NM spiller nok også litt inn, ikke minst mentalt. Er du litt sliten er det lett å slippe av gårde skudd en vet en kunne blitt bedre med litt konsentrasjon. Ingen poengsummer over 90 er jeg heller ikke særlig fornøyd med. Men det jeg er fornøyd med er selve stevnearrangementet og å få treffe alle menneskene i miljøet. En del av oss snakkes i Danmark under Nordisk mesterskap senere i juli!

Skal du på NM eller Nordisk 2014?

Etter et travelt fjorår uten konkurranser tenkte jeg å stille både på NM og Nordisk i år – i henholdsvis Trondheim og København. I år er jeg med på kjøtt og flesk, og har ikke trent seriøst. Jeg har saktens skutt, men det har mest blitt lek og testing med nye våpen, blant annet med den svenske Jarmannen. I vinter fikk jeg også tak i en brukbar, original Remington New Army som har blitt testet med spisskuler fra originaltang og papirpatroner. En artikkel om dette kommer i svenske Hand- & luftvapenguiden 2014 og på svartkrutt.net.

Til NM satser jeg på å stille i følgende klasser (noen av dem blir nok droppet etter hvert som jeg finner ut at jeg ikke får skutt inn før NM):

  • Whitworth replika med .451 Parker-Hale Whitworth-rifle
  • Vetterli replika med .451 Parker-Hale Whitworth-rifle
  • Remington match med .45–70 Shiloh Sharps Sporter #3
  • Jarmann replika med .45–70 Shiloh Sharps Sporter #3
  • Jarmann original med 10,15×61 svensk Jarmann
  • Colt med .44 kaliber Remington New Army
  • Mariette med .44 kaliber Uberti Remington New Army
  • Smith & Wesson replika med .45 Colt konverteringstønne i Uberti Remington New Army
  • Donald Malson replika og original med ovennevnte perkusjonsrevolvere
  • Miquelet original med 18,55 mm svensk model 1815

Skal du på NM eller nordisk? Og hva skal du eventuelt skyte med?

Bok: Sharpshooters 1750-1900

sharpshootersJeg skrev tidligere om fordelene (og ulempene) med ebøker. En bok jeg gjerne skulle hatt på ebokformat er Gary Yees Sharpshooters 1750–1900: The Men, Their Guns, Their Story. Den er nemlig så tung og svær at den er vanskelig å lese på en komfortabel måte! Størrelsen innebærer også at den er full av nyttig informasjon om militære skarpskyttere.

Faktisk så begynner amerikanske Yee den 856 sider lange beretningen i Norge, nærmere bestemt med Karl den 12, som stupte utenfor Halden i 1718. Yee går ut fra at den svenske kongen falt for en norsk skarpskytters kule, men debatten om hva som egentlig forårsaket kongens død pågår fremdeles. Kanskje får vi aldri svaret på om det var en svensk snikmorder, en norsk kardesk eller en norsk muskettkule som drepte kongen.

En stor del av boka omhandler skarpskyttere fra den amerikanske borgerkrigen, men også tiden før og etter er dekket. Vi får blant annet vite mer om skarpskyttere i den amerikanske uavhengighetskrigen, krigene i Texas og Mexico i 1830- og 1840-årene, Napoleonskrigene, Krim-krigen, den spansk-amerikanske krig og Boer-krigen – for å nevne noe.

Boka er full av interessante anekdoter og historier fra skarpskytingens historie – både om skarpskytterne og våpnene de brukte. Den er skrevet av en svartkruttskytter, og det hever selvsagt kvaliteten at han har førstehåndskunnskap om hvordan våpnene ble brukt.

Boka kan kjøpes direkte fra forfatteren og koster 45 dollar (rundt 270 kroner) + frakt. Sharpshooters 1750–1900: The Men, Their Guns, Their Story ble første gang publisert i 2009, og er illustrert med svart-hvitt-bilder og illustrasjoner.

Hva blir nytt i neste bok?

Fotografering i dagslys.

Fotografering i dagslys.

Siden det nå er rundt et halvt år til jeg skal levere manus, bilder og illustrasjoner til forlaget, går det meste av fritiden med til å jobbe med boken From Musket to Metallic Cartridge. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gi ut en engelsk versjon av Vakre våpen – svart krutt, men da jeg var ferdig med oversettelsen så jeg at her var det jammen rom for forbedring. Det vil derfor bli en hel del nytt innhold, og til nå har jeg rukket å gjøre følgende:

  • Mer om luntelåsvåpen, både europeiske og japanske.
  • Flere nye kapitler om:
    • Skyting med finkalibrede perkusjonsrifler og langkule (av typen Whitworth, Gibbs osv.)
    • Perkusjonsbakladere (bl.a. norsk kammerlader, Sharps, Hall og Ferguson)
    • Patronrevolvere
    • Militære repeterrifler (bl.a. Krag-Petersson, Jarmann, Spencer, Henry og Mauser 1871/84)
    • Militære enkeltskudds patronrifler (bl.a. Remington rolling block, Trapdoor, Martini-Henry, Snider og Sharps)
Forfatterlivet er ikke så rent lite rock 'n' roll.

Forfatterlivet er ikke så rent lite rock 'n' roll.

Kapitlene om kammerlader og 12 mm Remington er altså utvidet, og beskriver nå også andre våpentyper. Ellers er planen å oppdatere de resterende kapitlene med ny kunnskap, og fjerne ting som helst er relevant for et norsk publikum. Kapitlet om westernvåpen er fjernet, men våpnene som er beskrevet der er flyttet til andre kapitler.

Alle bildene skal tas på nytt, og jeg er godt i gang med bilder av selve våpnene, mens resten har jeg ikke begynt på enda. Det får bli en jobb for vinteren. Jeg har planer om å sette opp et studio som skal gjøre jobben lettere. Til nå har jeg tatt bildene i dagslys, og det har fungert bra, men nå er dagslyset på hell og det kommer ikke tilbake før jeg må levere. Jeg har derfor gått til innkjøp av et par studioblitser som jeg skal skal bruke til de resterende bildene. Dette gjør at jeg kan ta alle bildene innendørs. Jeg har lite erfaring med blits, men testene så langt har vist at det ser ut til å fungere bra.

Hva mer vil dere ha i boken? Fyr løs i kommentarfeltet!

Her litt av resultatet fra fotoshooten over.

Her litt av resultatet fra fotoshooten over.

VM 2012 oppsummert

Misfornøyd etter Lamarmora-skytingen (foto: Tor Bjarne Justnæs)

Misfornøyd etter Lamarmora-skytingen (foto: Tor Bjarne Justnæs)

VM ble noe under pari skytemessig for min del. Poengsummene lå langt under normalen, og de eneste klassene jeg var sånn passe fornøyd med var Whitworth replika og Pennsylvania replika – og kanskje også Mariette. Resten var ikke mye å skrive hjem om, men jeg gjør det likevel.

Treningene startet på søndagen, og fortsatte mandagen, og halve tirsdagen. Det var trangt om plassen, og det måtte skyte flere på samme skive. Litt kaotisk altså. Det ble skutt på elektroniske skiver, noe som gjør anvisningen enkel. Det var godt å slippe skivekikkerten.

På 25 meter fikk jeg en time for meg selv, og jeg skjøt en Mariette-serie på 84 poeng. På 50 meter fikk jeg lite til, og jeg hadde problemer med å holde rolig – spesielt i Vetterli og Lamarmora. På 100 meter slet jeg med Minié, men klarte til slutt å finne en grei høyde. Whitworth gikk ok etter litt skruing sideveis, og Maximilian var sånn passe.

Forholdene var vanskelige, med skarpt lys og sterk varme. Det var nok over 30 grader de fleste dagene, og ifølge radioen var denne uken den varmeste i Pforzheim til nå i år. Jeg trives helst med regn og 10 grader.

Det skal heller ikke stikkes under en stol jeg og flere av den andre norske omtrent er de eneste som ikke bruker , -sko og -hansker. Jeg må innrømme at jeg etter VM har fått skitne tanker i hode når det gjelder dette. Selv om tanken byr meg imot bør vi kanskje skaffe oss en eller annen form for stiv jakke dersom vi skal nå helt opp.

14.08. kl. 13:30: Minié original

Denne klassen hadde jeg grudd meg litt for. For et par år siden skjøt jeg flere treningsserier etter hverandre på 90-tallet, med den høyeste poengsummen på 94. Nå sprer skuddene for alle vinder. Eldre øyne må nok ta litt av skylden. Jeg kjøpte meg derfor en irisblender som gjorde siktingen lettere. Når var kornet ganske skarpt. Det begynte med to åttere, og jeg klarte å holde samlingen noenlunde inne i svarten. På slutten var det tydelig at fettet var for årlig, for både niende og tolvte skuddet ble firere, før jeg avsluttet med en fin-fin 1,1. Det ble i hvert fall ikke skivebom. Sluttresultatet ble 76 poeng. Siden det kunne vært verre var jeg passelig fornøyd. Det holdt i hvert fall til en 43. plass av 58 skyttere, men var ned ett poeng fra NM.

15.08 kl. 11:30: Vetterli replika

Vetterli ble en tung affære. Det begynte for høyt og til venstre, og jeg klarte ikke å holde våpenet stille. Etter mye skruing kom jeg meg til slutt ned mot midten, men da var det for sent. Med to tellende seksere ble det 83 poeng og 79. plass av 82. VMs absolutte lavmål, og ned 11 poeng fra NM.

15.08. kl. 13:00: Whitworth replika

En time senere skulle samme rifle prøves på 100 meter. Jeg var rimelig revansjesugen, og etter å ha åpnet med en syver og åtter til høyre og litt høyt, skrudde jeg meg ganske inn i midten. Selv om det ble tre tiere, så var ikke marginene helt på min side: 9,9, 9,9, 9,9 og 9,8 viser at resultatet kunne blitt enda bedre. Da jeg hadde to skudd igjen skjedde det som vi fryktet med de elektroniske skivene. En skytter klarte å skyte i stykker en kabel, som gjorde at vi måtte ta en pause på over 20–30 minutter. Da var flyten ødelagt og pipa ble kald. Vi fikk skyte ut skuddet vi hadde ladet, og mine siste to ble 9,4 og 9,5. Med 3 tellende tiere og 7 niere ble summen 93 poeng. Med litt bedre uttelling kunne det blitt topp 10, men det endte på en 32. plass av 88. Opp ett poeng fra NM og ny personlig rekord (selv om jeg bare har skutt denne klasse to ganger). Helt greit uten skytejakke og med militærrifle. Bildet viser kun de siste to skuddene,  da systemet måtte startes på nytt etter kabelbruddet.

15.08. kl. 15:15: Pennsylvania replika

Før Pennsylvania replika fikk jeg dessverre dårlig tid grunnet forsinkelsene i forrige klasse, og fikk ikke spist eller skiftet sko. Det åpnet greit med nier, åtter og tier, men det ble for mange åttere. Også i denne klassen sto jeg for urolig, noe jeg gjorde under hele VM under ståendeskytingen. Det endte med 88 poeng, og 33. plass av 54. Det ble seks poeng ned fra NM. Her er jeg etter forholdene sånn passe fornøyd, for jeg skjøt nok litt over evne på NM.

16.08. kl. 08:30: Lamarmora original

Lamarmora er den klassen jeg har trent minst i år, og det skulle vise seg på VM-skytingen. De to første skuddene gikk ned til høyre, sannsynligvis dårlige avtrekk. Problemene på stående fortsatte, og jeg klarte ikke å holde i ro. Fem skudd i hviten på en VM-serie er for dårlig. Det ble til slutt 43. plass av 47. deltakere, og ti poeng ned fra NM. Ikke bra.

17.08. kl. 11:30: Maximilian replika

I denne klassen løsnet det litt før VM, og jeg skjøt noen gode treningsrunder på 100 meter. Her skjøt jeg med VMs kanskje lengste rifle, og Dødsvinden er ikke lett å skyte liggende med. Jeg klarte å holde alle i svarten, men det ble dårlig uttelling. Ingen tiere og bare to niere gjorde at poengsummen ble lave 78, men i hvert fall hele 7 poeng opp fra NM. Det endte med 38. plass av 52 skyttere.

17.08. kl. 14:30: Mariette

Siden jeg klarte å klomse det til og komme for sent til start, måtte jeg starte 4 minutter etter de andre. Det startet likevel bra med en tier og nier, men det fortsatte litt rufsete. Det ble med den ene tieren, og 4 x 9,8 viste at marginene ikke var helt med her heller. 86 poeng, 109. plass av 151 og 5 poeng ned fram NM. Dette resultatet var omtrent som forventet.

NM 2012 oppsummert

Utbyttet fra NM 2012

Denne rapporten ble skrevet like etter NM, og selv om det er noen uker siden nå så har jeg ikke hatt tid til å publisere den. Alt i alt er jeg er fornøyd med utbyttet som ble tre gull og en sølv. Skyteloggen viste 400 skudd før NM, de fleste stående med rifle, og det viste igjen på resultatene. En skal ikke kimse av at det var skikkelig vestlandsvær i Eidsberg heller, det var jo nesten som på hjemmebane.

Whitworth replika

Dette var første gang jeg skjøt denne klassen, og det skulle vise seg at det ble dårlig tid. Ladeprosessen min er nok litt for omstendelig: krutt, pappskive, pusse med våt lapp, snu våt lapp og føre kule ned med tørr lapp. På grunn av tidspresset ble det rett og slett for lite tid til å skyte kontrollert på hvert skudd. Det ble til slutt tre tiere, og med en tellende åtter ble resultatet 92. Det siste skuddet gikk når standplassleder ropte stans, så jeg utnyttet i hvert fall tiden godt. På ett av skuddene klarte jeg også å somle med kruttet, slik en del av ladningen havnet på bakken. Jeg etterfylte litt krutt på gefylen, og typisk nok ble dette en tier.

Maximilian replika

Flintlåsrifleklassen på 100 meter var nok klassen jeg var dårligst forberedt i. Jeg tok min første NM-medalje i denne klassen på denne banen i 2004, og da ble summen 79. Denne gangen ble det 71, og et sted midt på resultatlisten. Her var det også litt rot, og flinten – av typen saget Arkansas-stein – måtte blant annet skiftes to ganger. Merkelig, for disse har fungert fint tidligere i sesongen. Dette var ikke en skyting jeg var fornøyd med, og her må det skjerpings til før VM.

Pennsylvania replika

To timer senere stilte jeg samme flintlåsrifle på 50 meter, og på stående skyting gikk det meget bedre. Pennsylvania er ifølge skyteloggen klassen jeg har trent mest på i år, og det viste igjen på resultatlistene. Jeg skiftet til engelsk naturflint fra Tom Fuller, og det var fullklaff. Det ble 13 raske skudd uten problemer. De første skuddene ble brukt til å finne riktig høyde, og etter det ble det fire tiere og resten niere, som holdt til 94 poeng og gull – hele 12 poeng foran Sondre Nordhagen på sølvplass. Dette er nok den skytingen jeg er aller mest fornøyd med totalt sett.

Vetterli replika

Vetterli-skivene.

Siste skyting på lørdagen var Vetterli, eller stående fri munnladningsrifle. Her bruker jeg samme rifle som i Whitworth. Her gikk det også bra. Jeg sto med fire tellende tiere og resten niere før sisteskuddet, noe jeg var veldig godt fornøyd med. De fleste tierne kom på siste skiva, og da det var mindre enn ett minutt igjen var et kun jeg som ikke hadde skutt ut. Jeg hadde bestemt meg for at sisteskuddet skulle bli en tier, og jeg siktet, ventet til jeg har helt klar før jeg begynte å trekke av. Og så blåste skiva ned. Irriterende. Så måtte jeg vente til den var hengt opp igjen før jeg skjøt en ny, god nier. 94 poeng holdt likevel til sølv, ett poeng bak Linda Johansen. Alt i alt er jeg godt fornøyd med denne klassen også.

Mariette

Mariette-skivene

Søndagen startet med to koseklasser, det vil si håndvåpen. Først ut var det med perkusjonsrevolveren. Her har jeg ingen ambisjoner, og treningsgrunnlaget siden EM forrige sesong var to tønner. Ikke akkurat hardtrening, altså. Likevel, her ble det ny personlig rekord med 91 poeng. Det ble selvsagt en tellende åtter, men jeg er likevel godt fornøyd med sjetteplass. Jeg skal i hvert fall slutte å trene med revolver!

Smith & Wesson replika

I denne klassen skifter jeg til patrontønne i perkusjonsrevolveren, og skyter patroner i .45 Colt. Her gikk det helt passe, og tieren på skivene forble hel. Her var jeg ikke fornøyd med førsteserien, så jeg skiftet fra patroner med sveitser 2 til noen andre ladet med Nitedals FFFg. Da kom det seg litt. 85 poeng holdt til en femteplass.

Minié original

For noen år siden var det nesten ikke en trening eller konkurranse jeg ikke var på 80-tallet med P-1856 Tower Enfield-riflemusketten min. Det har nå forandret seg. Jeg vet ikke om det er synet eller andre ting som gjør det, men det vil seg liksom ikke lenger på 100 meter. Jeg startet med to skivebom, sannsynligvis under. Siktet ble hevet et par hakk, og da begynte det å se bedre ut, men det ble liksom aldri det helt store. 77 poeng holdt likevel til gull i en litt deltakerfattig klasse.

Lamarmora original

Lamarmora-skivene.

Her skytes det med samme våpen som i Minié original, men avstanden er halvert og det skytes stående. Her begynte det litt dårlig, men det tok seg litt opp mot slutten. Summen ble 87, som også holdt til gull i en liten klasse. I denne klassen bør jeg snart begynne å krype over 90 poeng.