Stikkordarkiv: Bergen

Ferdig med Stoltzen 2010

På startstreken

På startstreken

Stoltzekleiven opp 2010 er over, og i overkant av 4000 løpere fullførte verdens bratteste løp i strålende solskinn den 24. og 25. september. De 18 påmeldte fra mitt bedriftslag – it’s learning BIL – startet med ti sekunders mellomrom fredag ettermiddag.

Med toppidrettsutøvere og olympiske mestere på startstreken er det selvfølgelig ikke snakk om å vinne løpet. Det viktigste for meg var å klare å presse meg til det ytterste, og målet var vel egentlig å komme ned på 12-tallet. Beste treningstid var 13.17, så jeg var noe skeptisk til om jeg noen gang skulle klare det. Selvsagt talte også den interne it’s learning-konkurransen en del.

Ti sekunder foran meg hadde jeg Bjarte – en relativt ny kollega jeg ikke visste mye om. Ryktene fortalte at han hadde løpt Birken forrige helg, og skulle ha vært på 10-tallet i Stoltzen i fjor. Det skulle snart vise seg å bli en duell mellom Bjarte og meg. Taktikken min var å ta ham igjen så fort som mulig, og henge meg på ham så lenge jeg klarte. Siden han startet ti sekunder foran meg kunne jeg jage i stedet for å bli jaget – noe som selvsagt er en stor fordel. Den som jager kan kontrollere, mens den som blir jaget blir stresset.

Oppover kleivenVed første mellomtid var jeg allerede i ryggen på ham, og passerte på tiden 1:49. Like etter gikk jeg forbi, og klarte å holde ham bak meg til like over halvveis. Etter halvveis, der det aller bratteste partiet begynner, gikk han forbi, men jeg klarte å henge meg på. Det var interessant å se at han småløp mye, mens jeg klarte greit å holde følge ved å ta lange steg. Et par ganger trodde jeg at jeg måtte slippe ham, men jeg klarte med nød og neppe å holde meg i ryggen helt opp til tretrappene på slutten.

Siste innspurt med smerte og melkesyre

Siste innspurt med smerte og melkesyre

På toppen av tretrappene gikk jeg forbi, og startet en krampaktig sluttspurt. Jeg syntes speaker sa 12:43 da jeg kom i mål – og det viste seg å stemme. Det er tydelig at konkurransesituasjonen og drahjelpen fra Bjarte (som kom inn på 13:01) hadde hjulpet stort. Det ble i hvert fall bestetid av våre, og 218. plass til slutt. Ikke så verst egentlig siden jeg brukte 20 minutter på første turen opp i mai. Det var heller ikke verst å slå olympisk sølvmedaljevinner i svømming – selveste Alexander Dale Oen – med nesten ett minutt!

Når jeg ser på mellomtidene i ettertid, så ser jeg at jeg gjør det bra fram til halvveis, mens avslutningen er svak. Likevel, jeg er i betraktelig bedre form siden mai, og vekta som da viste ca. 83 kg er nå nede i rundt 76. Gøy har det i hvert fall vært, og god fysisk form hjelper også på skyteprestasjonene – og det er selvsagt det viktigste.

Statistikken min og flere bilder kan sees her: http://stoltzen.no/statistikk/stat.php?id=90291

Fear of the Dark

Maiden Bergen, vol. II

Iron Maiden på Koengen i Bergen 11. august 2010.

Iron Maiden på Koengen i Bergen 11. august 2010.

11. august 2010 var Iron Maiden på besøk i Bergen for andre gang. Første gang vi fikk høre Bruce Dickinson brøle «Scream for me, Bergen!» var i 2006. Da ble hele den nye plata «A Matter of life and Death» spilt fra A til Å. Denne gangen var låtmaterialet i hovedsak hentet fra 2000-tallet, krydret med en og annen klassiker fra 80-årene ­– samt selvfølgelig «Fear of the Dark» fra 1992. Etter min mening holder det nye materialet absolutt mål, og jeg savnet ikke noen av de eldre sangene – kanskje bortsett fra «The Trooper». En sang jeg savnet fra 2000-tallet var «Paschendale». Den kunne gjerne vært byttet med «Wildest Dreams».

Det startet kanskje enda mer eksplosivt i 2006, men etter et par sanger virket det som Bruce Dickinson ble varmere i trøya. Mine favoritter denne kvelden var «Dance of Death», «Brave New World» og «The Reincarnation of Benjamin Breeg».

Fear of the Dark

Fear of the Dark

Heaven & Hell med frontfigur Ronnie James Dio skulle egentlig varmet opp for Maiden denne kvelden, men som kjent døde Dio for et par måneder siden. «Blood Brothers» ble dedikert Dio (se klippet under.) Dickinson la ikke skjul på at han likte omgivelsene på Koengen («A fucking Viking castle – isn’t that cool!»). Omgivelsene i Bergen hadde passet Dio perfekt.

Været var også perfekt, men litt over halvveis i konserten, under «No More Lies» begynte en voldsom regnbyge som la Koengen i bløt. Og med regnet kom stemningen. Vannet bløtgjorde tydeligvis publikum, og 20 000 søkkvåte bergensere slapp hemningene løs mot slutten. Når det er sagt, så slutter jeg aldri å forundre meg over de som betaler 840,– kroner for billetten for så og stå med ryggen til scenen og jabbe ustanselig. De om det.

Alt i alt var det en kanonkonsert, og nå ser jeg fram til Maidens neste studioplate «The Final Frontier» som kommer i neste uke.

Settliste:

  1. The Wicker Man
  2. Ghost Of The Navigator
  3. Wrathchild
  4. El Dorado
  5. Dance Of Death
  6. The Reincarnation Of Benjamin Breeg
  7. These Colours Don’t Run
  8. Blood Brothers
  9. Wildest Dreams
  10. No More Lies
  11. Brave New World
  12. Fear Of The Dark
  13. Iron Maiden
  14. The Number of the Beast
  15. Hallowed Be Thy Name
  16. Running Free

Anmeldelser av konserten

  • Dagbladet (terningkast 6)
  • BT (terningkast 5)
  • BA (terningkast 5)
  • VG (terningkast 4)

Filmsnutter

Maiden Bergen

23. november 2006 hadde Bergen besøk av Iron Maiden, og jeg var selvfølgelig på plass. Steve Harris, Bruce Dickinson & co var i storform. Den nye plata «A Matter of Life and Death» ble spilt fra første til siste sang i kronologisk rekkefølge. Nevn gjerne det bandet som har holdt på i 30 år som er frekke og dyktige nok til å spille hver eneste sang fra den siste plata! Genialt. På slutten var det selvfølgelig gjort plass til et par gamle låter.

«A Matter of Life and Death» har blitt beskrevet som en noe mørk og dyster konseptplate, som handler om krig, religion og den elendigheten som kombinasjonen av disse ofte bringer med seg. Jeg må innrømme at det gikk litt kaldt nedover ryggen på meg da Steve Harris begynte den taktfaste bassgangen som åpner «The Longest Day». På denne sangen, som handler om D-dagen 6. juni 1944, kom det opp en gigantisk slide med en avisforside fra juni 1944, med overskriften «We hold the beachhead». For meg var dette et høydepunkt. Maiden er dyktige stemingsskapere. Scenen var formet som en skyttergrav, og fra sceneriggen hang det fallskjermjegere som aldri hadde nådd bakken.

En liten skuffelse var det at de ikke spilte «The Trooper» med følgende tekstlinje: «You’ll fire you musket but Ill run you through» (om Krim-krigen). Det får være nok svartkruttinnhold i denne omgangen. :)

Her er en liten videosnutt fra Maiden i Vestlandshallen. Først litt fra «These Colours Don’t Run» og deretter «Different World» som åpnet konserten.