Stikkordarkiv: Historie

Vi lager pilspiss av skifer

Redskaper og pilspisser av skifer var vanlig i yngre steinalder, fra ca. 3700 år før vår tidsregning. Skifer som materiale gikk av moten etter ca. 2000 år. Det er funnet mange skiferspisser både til spyd og piler i Norge, og mange er svært vakkert slipt.

Siden det ligger en del skifer og slenger utenfor huset, tenkte jeg at det var på tide å prøve å lage en selv. Jeg tok utgangspunkt i spiss nr. 86 som er avbildet i Oluf Ryghs Norske oldsager (se bilde under).

Ved hjelp av EDB tegnet jeg en mal, og i utgangspunktet var planen å lage spissen på steinaldervis – det vil si uten bruk av Dremel, filer eller annet moderne verktøy. Det finnes et par instruksjonsvideoer på YouTube som jeg kikket litt på før jeg begynte, blant annet Slate arrow point og How to make an Ancient Norwegian Arrow with a Slate Tip Arrowhead for primitive archery hunting.

Emnet er ca. 4 mm tykt.

Jeg bestemte meg for å følge prinsippet i den første videoen, og kakket skiferplaten mellom to steiner. Dessverre klarte jeg å slå litt for mye av spissen, så jeg måtte skalere ned malen noe.

Etter kakkingen begynte jeg å skure skiferplata mot andre harde steiner. Skuresteinen ble skylt med vann med jevne mellomrom – det holder støvet under kontroll. Jeg prøvde litt forskjellige typer stein, men fant ikke noe som var veldig effektivt.

Etter litt mer gnikking og gnuring begynte spissen å ta form. Tangen ble skåret ut av et skarpt stykke skifer, og det gikk overraskende greit. Først nå fant jeg en stein som så ut til å gode slipeegenskaper. Jeg har ikke snøring på geologi, så akkurat hva jeg bruker vet jeg ikke.

Litt progresjonsbilder:

Selv om den ferdige spissen ikke ser like skarp og fin ut i kantene som den jeg tok utgangspunkt i, så er den sylskarp og ville nok fungert fint på en jaktpil. Det hadde nok vært en fordel om emnet var en liten tanke tykkere. For en utrenet er det nokså tidkrevende å lage en slik spiss, men jeg regner med – og håper for steinaldermenneskenes skyld – at de hadde et annet forhold til tid den gangen. Jeg prøvde som sagt flere forskjellige slipesteiner, og en får anta at det fantes en del kunnskap den gangen om hva som fungerte og ikke. For min del «jukset» jeg litt på slutten med en gammel brynestein, og den var effektiv. I steinalderen hadde de nok også klart for seg hvilken type skifer som egnet seg best – jeg fant som sagt bare en skiferbit i hagen.

Nå gjenstår det bare å få laget en pil til spissen. Det skal bare en bomskudd som treffer stein til før spissen blir ødelagt, så spissen blir nok ikke særlig hyppig brukt.

Bok: Sharpshooters 1750-1900

sharpshootersJeg skrev tidligere om fordelene (og ulempene) med ebøker. En bok jeg gjerne skulle hatt på ebokformat er Gary Yees Sharpshooters 1750–1900: The Men, Their Guns, Their Story. Den er nemlig så tung og svær at den er vanskelig å lese på en komfortabel måte! Størrelsen innebærer også at den er full av nyttig informasjon om militære skarpskyttere.

Faktisk så begynner amerikanske Yee den 856 sider lange beretningen i Norge, nærmere bestemt med Karl den 12, som stupte utenfor Halden i 1718. Yee går ut fra at den svenske kongen falt for en norsk skarpskytters kule, men debatten om hva som egentlig forårsaket kongens død pågår fremdeles. Kanskje får vi aldri svaret på om det var en svensk snikmorder, en norsk kardesk eller en norsk muskettkule som drepte kongen.

En stor del av boka omhandler skarpskyttere fra den amerikanske borgerkrigen, men også tiden før og etter er dekket. Vi får blant annet vite mer om skarpskyttere i den amerikanske uavhengighetskrigen, krigene i Texas og Mexico i 1830- og 1840-årene, Napoleonskrigene, Krim-krigen, den spansk-amerikanske krig og Boer-krigen – for å nevne noe.

Boka er full av interessante anekdoter og historier fra skarpskytingens historie – både om skarpskytterne og våpnene de brukte. Den er skrevet av en svartkruttskytter, og det hever selvsagt kvaliteten at han har førstehåndskunnskap om hvordan våpnene ble brukt.

Boka kan kjøpes direkte fra forfatteren og koster 45 dollar (rundt 270 kroner) + frakt. Sharpshooters 1750–1900: The Men, Their Guns, Their Story ble første gang publisert i 2009, og er illustrert med svart-hvitt-bilder og illustrasjoner.

Bok: Waterloo

waterlooHva vet du egentlig om Waterloo? De fleste vet nok at den søvnige lille belgiske landsbyen ble skrevet med blod inn i historien en dag i 1815, og at Napoleon fikk sitt endelige nederlag der. Men hva skjedde egentlig søndag den 18. juni mellom klokken ett og solnedgang? Det er skrevet en rekke bøker om slaget, og etter min mening er en av de beste – og mest lettleste – skrevet av den italienske historikeren Alessandro Barbero.

Barbero følger menige soldater og offiserer på begge sider, og gir et livaktig bilde av hva som skjedde under slaget – med alt fra værforhold og topografi til stridsteknikk og detaljerte beskrivelser av de forskjellige fasene av slaget.

Visste du for eksempel at britene slåss i det som blir betegnet som nødformasjoner nesten hele dagen i frykt for det franske kavaleriet? Dette gjorde formasjonene sårbare for artilleriild, og det er vanskelig å forestille seg hvordan det må ha føltes å stå i karre (åpne firkantformasjoner) storparten av slaget mens kanonkulene ustanselig slo ned rundt en. Barbero lykkes godt med å beskrive denne frykten.

En del av materialet er basert på brev og memoarer fra menige soldater, noe som er en kjærkommen avveksling fra høyere offiserers synspunkter om slaget.
Noen svartkruttskyttere vil av og til merke at den norske oversettelsen hangler litt m.t.p. våpentekniske detaljer, men det får gå. Alt i alt er dette en svært lesverdig bok.

Originalen kom på italiensk i 2003 under originaltittelen La battaglia, og har vært tilgjengelig på engelsk siden 2005 da med tittelen The Battle: A New History of Waterloo. Den ble oversatt til norsk i 2012 og fikk da tittelen Waterloo. Den norske utgaven er utgitt av Schibsted og kan kjøpes her.

Spiren til en ny bok

Peter Jackson

Peter Jackson

Det begynner å bli en stund siden mitt forrige bokprosjekt så dagens lys. De siste årene har jeg arbeidet litt i det stille med nye ideer. Den foreløpig mest aktuelle fikk jeg for et par år siden da jeg kom over en liten artikkel i en amerikansk avis. Artikkelen fortalte om en profesjonell bøffeljeger ved navn Peter Jackson. Jackson opererte i Montana i USA i 1870- og 1880-årene, og hadde 4–5000 bison på samvittigheten. Dette var i og for seg ikke så spesielt, men artikkelen nevnte i en bisetning at Peter Jackson var norsk, og det gjorde meg nysgjerrig. Hvem var denne mannen? Hvor i Norge kom han fra?

Da jeg begynte å nøste i trådene dukket det opp en fascinerende historie. Jackson var en av de mange som brøt opp fra Norge og reiste til Amerika i årene etter borgerkrigens slutt – drevet av drømmen om rikdom og et bedre liv. Mange norske drømmer ble snart knust av slit, sykdom og hardt arbeid. Jacksons nye liv begynte heller ikke veldig spennende. Han jobbet et par år som tømmerhogger og gruvearbeider, men etter hvert trakk eventyrlysten ham ut på prærien i Montana – på den tiden en uutforsket villmark der få hvite hadde vært før ham.

I Montana livnærte han seg som pelsjeger og storviltjeger. Noen får kanskje romantiske assosiasjoner til et bekymringsfritt og fritt jegerliv, men i virkeligheten var hverdagen farefull og et veritabelt blodslit. Både naturen og indianerne var en konstant trussel. Jackson fungerte i en periode som arméspeider under general Nelson A. Miles i krigen mot sioux- og cheyenne-indianerne i kjølvannet av det sjokkerende nederlaget i slaget ved Little Bighorn i juni 1876. Han lot seg verve for hæren i felttoget som fulgte, og i 1877 deltok han i det siste avgjørende slaget mot sioux- og cheyenne-indianerne – trefningen som sendte de siste frie sioux-indianerne på reservat for godt.

Via journalisten som skrev artikkelen om Jackson kom jeg i kontakt med etterkommerne hans. De hadde lenge – og uten hell – prøvd å finne de norske anene til «grandpa Jackson». De visste kun navnet til foreldrene, fødselsdatoen hans og at han emigrerte fra det de kalte «Thronjen» i 1869 – bortsett fra det hadde han vært taus om den norske fortiden. Enhver med kjennskap til norske byer med middelmådige fotballag skjønner at Thronjen er identisk med «Trondheim». Ved hjelp av et søk i Digitalarkivets databaser fant jeg en Peder Jacobsen fra Leinstrand utenfor Trondheim. Denne Peder hadde foreldre med samme fornavn som Peter Jacksons foreldre. Etter videre undersøkelser i kirkebøkene fra Leinstrand fant jeg informasjon om fødselsdato, dåp, vaksinering og konfirmasjon og opplysningene levnet ingen tvil: Peder Jacobsen var identisk med Peter Jackson. Mye av det som kom fram i kirkebøkene var informasjon som etterkommerne hans nok ikke satte like stor pris på: Etter datidens standard levde foreldrene hans et liv som ikke var helt etter skriften.

De første kapitlene er ferdige.

De første kapitlene er ferdige.

Grunnet andre prioriteringer ble papirene og notatene om den gamle jegeren liggende og støve ned fram til sommeren 2009. Mange vet at jeg skyter med en Sharps-rifle. Det mange ikke vet er at rifla er en ganske tro kopi av rifla Peter Jackson jaktet med. Den 4. juli 2009 lå jeg med kopien og skjøt under NM i svartkruttskyting. Det var drepende varmt, og jeg husker jeg tenkte hvordan Jackson hadde taklet heten der han lå under stekende sol på den brunsvidde prærien og jaktet bison. Da jeg kom hjem fra NM begynte jeg å skrive en artikkel om Sharps’ «bøffelrifle» til Morgan Kane-boka Comanche!. Disse to hendelsene gjorde at jeg tok fram igjen notatene om Jackson. Livene til Jackson og den fiktive Morgan Kane er forresten på en del områder bemerkelsesverdig like.

Denne høsten har det blitt stadig mer jobbing med Peter Jackson, og resultatet kommer sannsynligvis til å bli bok med tid og stunder. Det ligger an til å bli en populærvitenskapelig biografi – en skildring av hans liv og levnet fra vugge til grav, fra Melhus til Montana – men med fotnoter og referanser slik at det ikke skal kunne slås tvil om bokens etterrettelighet. Til nå har jeg ca. 25 000 ord, eller rundt 40 sider i Word. I løpet av vinteren er planen at jeg skal få gjort ferdig grunnarbeidet til boka, som har fått arbeidstittelen Peder Jacobsen – jeger og speider. Kanskje kommer det en oppdatering eller to på bloggen også.

Til slutt: Dersom du har opplysninger om Peder «Pete Jackson» Jacobsen fra Leinstrand, så er jeg interessert i å høre fra deg!

Artikkel på trykk i Sverige

Hand & LuftvapenGuiden 2009

Hand & LuftvapenGuiden 2009

I årets nummer av svenske Hand & LuftvapenGuiden har jeg en artikkel på trykk som tar for seg perkusjonsrevolvere. Artikkelen er självklart på svenska, och innehåller information om den historiska bakgrunden och praktisk användning av slaglåsrevolverna. Laddat med svartkrut forståss!

Utgiverne sier følgende om årets guide:

«I Hand&LuftvapenGuiden 2009 får du som vanligt en fullständig sammanställning av all hand- och luftvapen- och svartkrutsutrustning som säljs i Sverige. Här finns tekniska data för samtliga vapen, kikarsikten samt all ammunition. Du får produkterna presenterade med priser och bilder i färg. Hand&LuftvapenGuiden är det bästa sättet för dig att snabbt och enkelt jämföra alla produkter, deras egenskaper och priser med varandra. Med Hand&LuftvapenGuiden som hjälp kan du lätt och billigt hitta rätt utrustning för just dig och ditt skytte. Som vanligt bjuder vi dig även på en rad intressanta artiklar. Hand&LuftvapenGuiden har gästat ett enormt vapenmuseum i USA samt den stora tyska vapenmässan IWA. Vi har också provat pistolerna Beretta Px4 Storm, CZ75 SP-01 Shadow och Taurus 1911 samt tittat närmare på Rugers hela, stora revolversortiment. Vi har även jämfört hur det är att övningsskjuta med vapen som ser likartade ut, men har helt olika kalibrar eller rent av drivs med luft. Dessutom har vi gett oss ut på fältskytte med luftgevär. För den svartkrutsintresserade finns en stor artikel om slaglåsrevolvrar.»

Hand & LuftvapenGuiden blir ikke solgt i Norge så vidt jeg vet, men kan sikkert bestilles fra Sverige.

Redigert: Guiden kan bestilles her.

Et alternativ til svartkrutt

Av og til er det sunt å koble av med noe annet enn svartkrutt, PC og Internett. Løsningen min er å bevege meg enda lenger tilbake i tid. Helt siden jeg var liten har jeg laget buer og piler. De fleste barn lager buer av greiner eller unge trær, som f.eks. einer, selje, rogn eller lignende. Ekte buer er det mer komplisert å lage. For en del år tilbake lagde jeg et par langbuer basert på den 9000 år gamle Holmegårdsbuen, som ble funnet i en myr i Danmark.

Interessen min for bueskyting har gått litt i rykk og napp, og det er kanskje mer gøy å lage utstyret enn å bruke det. Piler kan være utfordrende å lage, og spesielt vanskelig er det å feste styrefjærene for uøvde hender Etter et lite raid på eBay sist helg sikret jeg meg utstyr for å lage piler for en billig penge. På bildet ser dere:

  • Redskap for å lime styrefjær på pilene
  • Styrefjærer fra kalkunvinger
  • Lim til å lime fjærene til pila
  • Den første testpila

For meg er det selvsagt tradisjonelle buer som gjelder. Glassfiber og compoundbuer stiller i samme kategori som Pyrodex og Hodgdon 777.

Det er mange som driver med tradisjonell langbueskyting i Norge, og i likhet med oss svartkruttskyttere så arrangerer langbueskytterne NM hvert år. Her er noen linker:

Remember the Alamo!

I dag er det nøyaktig 171 år siden slaget ved Alamo, der knapt 200 texanske opprørere ble slått av en mexicansk angrepsstyrke som talte rundt 1500-2000 mann. På Texas’ side ble storheter som Davy Crockett, Jim Bowie og William Barret Travis drept.

Egentlig var vel mexicanerne i sin fulle rett ved å slå ned opprøret, men det bryr ikke amerikanerne seg om. Uansett er Alamo-slaget en interessant historie, mye på grunn av at det er mye en ikke vet om omstendighetene den dag i dag.

Det har blitt laget mange filmer om dette temaet (ingen av dem er dessverre veldig bra). Den siste kom i 2004. Dessverre ble også den en skuffelse. Nedenfor er traileren, og den er nesten komisk morsom p.g.a. den patriotiske amerikanske kommentatorstemmen. Litt skryt skal filmen ha. Jeg synes både Billy Bob «Crockett» og Patrick Wilson som spiller Travis gjør gode figurer.

Remember the Alamo!