Stikkordarkiv: Jobb

Språkforvirring

Finn-Erik Vinje skriver i dag om den store valgfriheten vi har i det norske skriftspråket. Vinje har et godt poeng, og trekker blant annet fram at en kan velge å skrive ei lita ause, en lita ause, ei liten ause eller en liten ause. Det er ikke rart at folk blir forvirret. Til daglig jobber jeg i et IT-firma, og språkforvirringen er ikke mindre her – først og fremst når det gjelder talespråket.

Arbeidsspråket – både talespråk og skriftspråk – er engelsk, siden vi har ansatte fra en rekke forskjellige land. Dette fører til at det norske talespråket blir stadig mer anglifisert. Sylfest Lomheim, direktør i Norsk språkråd, har uttalt at vi ikke har sett så raske endringer i talespråket som vi ser i dag siden tiden like etter Svartedauden, og det kan sikkert stemme.

På min arbeidsplass har jeg funnet ut følgende: Vi har ikke lenger valgmuligheter, vi har opsjoner – og opsjonene er dessverre ikke knyttet til aksjene i selskapet. Én opsjon kan være å editere en fil, før den eventuelt shares eller displayes i browseren. I verste fall må den deletes, hvis ikke settingene kan editeres. Skal vi ha en god progress må vi committe oss – i hvert fall dersom vi skal kunne launche til neste release. Merging tar tid, og skulle det gå helt galt med progressen er det bare å scope ned –  i verste fall må vi ta en ny planning. Selv har jeg av og til bare lyst til å resette, ta en clean build og begynne fra scratch.

Det blir ofte brukt som unnskyldning at engelsk IT-relatert fagterminologi er vanskelig å oversette, men kom ikke her og si at det ikke finnes fullverdige norske erstatninger for eksemplene over! Når det gjelder det engelske språket så er det ingen av oss som snakker eller skriver flytende engelsk. Resultatet blir et slags engelsk stammespråk som blir utviklet av en gruppe nordmenn, russere, indere, polakker og spanjoler som kommuniserer sammen over tid.

De av utlendingene som går på norskkurs klager over at det er så mange tillatte former på norsk, slik Vinje påpeker – kanskje en av grunnene til at det går tregt med norskopplæringen.

Det skal bli spennende å se hvordan det norske språket har utviklet seg om 20 eller 30 år. Selv regner jeg med at jeg blir en gretten gammel gubbe som klager på at alt var bedre på 1900-tallet. Eller, det har jeg visst blitt allerede…

Morgan Kane er tilbake!

Portrett av Morgan Kane (kilde: www.morgankane.no)

Portrett av Morgan Kane (kilde: www.morgankane.no)

Bøkene om Morgan Kane har blitt omtalt som den største suksessen i norsk underholdningslitteratur. Serien gis nå ut på nytt i forseggjort utgave, og jeg har bidratt med å skrive våpenrelaterte artikler til ekstramaterialet. Bøkene kan forhåndsbestilles på morgankane.no. Den første boka, Blodsporet til Santa Fe, kommer i handelen 5. oktober 2009.

Morgan Kane-bøkene ble skrevet av Louis Masterson, som var pseudonymet til den norske forfatteren Kjell Hallbing (1934-2004). Serien ble utgitt mellom 1966 og 1985, og totalt ble det skrevet 83 bøker om den høye og magre revolvermannen som opererte på begge sider av loven. Ca. 20 millioner eksemplarer av bøkene er til nå solgt på verdensbasis, og 12 millioner er solgt bare i Norge. Jeg antar at en stor del av dere som frekventerer denne bloggen på ett eller annet tidspunkt har vært innom Morgan Kane – de fleste av dere sannsynligvis i ungdomsårene.

Hallbing skapte Morgan Kane som en motvekt til de plettfrie westernheltene han selv vokte opp med, og skapte en alkoholisert, innesluttet og kronisk anspent antihelt med psykopatiske trekk. Kiosklitteratur eller ikke – Hallbing var rett og slett en dyktig forfatter, og den litterære kvaliteten på bøkene er gjennomgående høy. Spesielt har Hallbings evne til å skildre naturen blitt trukket fram. Selv om Kane er en fiktiv person er det mye historisk og geografisk korrekt materiale i bøkene. Hallbing var genuint interessert i både våpen og jakt, og det skinner tydelig gjennom i bøkene og gjør dem troverdige. Forhåpentligvis blir det et hyggelig gjensyn med Kane i oktober!

Hvilken Morgan Kane-bok er din favoritt?

Rising Star

It’s Learning, stedet jeg tilbringer ca. 7,5 timer hver dag, ca. 5 dager i uken, fikk nettopp prisen Deloitte Rising Star. Hensikten med prisen er å hedre innovasjons- og gründerbedrifter som kan stå som eksempel til etterfølgelse. Strengt tatt så vet jeg ikke om prisen egentlig var noe å skryte av. Ifølge Bergensavisen var fjorårets vinner nemlig bedriten:

[image]

Det er også klart hvem Deloitte mener er en bedriten fading star. Bare se ca 2 minutter og 30 sekunder ut i denne filmen: