Stikkordarkiv: Litteratur

Noen smakebiter fra bokrevisjonen

De to månedene jeg satte av til revisjonen av Vakre våpen – svart krutt gikk fort. Det viste seg å bli vanskelig å holde den selvpålagte fristen med alt julen innebar, 100 % jobb i tillegg og to små unger som i det siste har hatt forbausende lite søvnbehov. Men, når en får sneket inn en et kvarter her og en halvtime der, så går det sakte fremover. Nå gjenstår bare å sette inn nye bilder i de to-tre siste kapitlene, lage nytt omslag og lese korrektur. Det får imidlertid vente til senebetennelsen jeg har pådratt meg på grunn av for mye PC-bruk har roet seg. Jeg håper at boka kan sendes til trykkeriet i løpet av februar.

Noen flere smakebiter:

Nytt buekapittel.

Nytt buekapittel.

Lær deg forskjellen på de vanligste kammerladningsgeværene

Lær deg forskjellen på de vanligste kammerladningsgeværene

Et kapittel om Remington rolling block-geværet er obligatorisk.

Et kapittel om Remington rolling block-geværet er obligatorisk.

En stiftenningspatron ble til mellom kl. 06.30 og 07.00 en lørdagsmorgen før jul.

En stiftenningspatron ble til mellom kl. 06.30 og 07.00 en lørdagsmorgen før jul.

Tegningen på plass i haglekapittelet.

Tegningen på plass i haglekapittelet.

De mest iøynefallende endringene er gjort med bilder, illustrasjoner og fargene på layouten. Men teksten har også blitt endret en del. Som nevnt tidligere blir det et nytt kapittel om utviklingen og bruken av pil og bue fra steinalderen til kruttvåpnene overtok (samt litt om hvordan du kan lage deg en langbue og piler), men endringene i den eksisterende teksten er såpass omfattende at jeg har bestemt meg for å endre tittelen. Den nye tittelen blir sannsynligvis Skyting med gamle våpen: Fra steinalderbue til svartkruttpatron. Mye av innholdet er selvsagt det samme som i førsteutgaven, men mye er skrevet om og ny informasjon er lagt til. Den nye utgaven blir også utvidet med noen flere sider.

Interessert i boka? Da bør du melde din interesse ved å registrere e-postadressen din via dette skjemaet (dette er ingen bestilling, men du vil få en e-post når boka blir tilgjengelig):

E-post:

(E-postadressen vil selvsagt ikke bli brukt til andre formål enn å informere om denne boken og vil ikke bli videresendt eller solgt til andre.)

Vakre våpen – svart krutt blir ebok

svartkruttbok_storSiden min første bok Vakre våpen – svart krutt: svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse fra 2005 for lengst er utsolgt fra forlaget – og det enda viser seg å være interesse for den – har jeg fått tillatelse av forlaget til å lage ebok av den og legge den ut på nett.

Det skjer derimot ikke med det første. Først vil jeg gå gjennom stoffet på nytt, og oppdatere tekst, bilder og illustrasjoner. Forhåpentligvis blir det en del nytt stoff også. Med travel timeplan er det ikke sannsynlig at den blir tilgjengelig før tidligst høsten 2015.

Det er flere muligheter når det gjelder format, blant annet ePub, pdf eller bare som en vanlig nettside på f.eks. blackpowderbook.com. Papir er dessverre ikke et alternativ, siden kostnadene blir for høye.

Hvilken form og format foretrekker du på en elektronisk publikasjon?

Bok: Sharpshooters 1750-1900

sharpshootersJeg skrev tidligere om fordelene (og ulempene) med ebøker. En bok jeg gjerne skulle hatt på ebokformat er Gary Yees Sharpshooters 1750–1900: The Men, Their Guns, Their Story. Den er nemlig så tung og svær at den er vanskelig å lese på en komfortabel måte! Størrelsen innebærer også at den er full av nyttig informasjon om militære skarpskyttere.

Faktisk så begynner amerikanske Yee den 856 sider lange beretningen i Norge, nærmere bestemt med Karl den 12, som stupte utenfor Halden i 1718. Yee går ut fra at den svenske kongen falt for en norsk skarpskytters kule, men debatten om hva som egentlig forårsaket kongens død pågår fremdeles. Kanskje får vi aldri svaret på om det var en svensk snikmorder, en norsk kardesk eller en norsk muskettkule som drepte kongen.

En stor del av boka omhandler skarpskyttere fra den amerikanske borgerkrigen, men også tiden før og etter er dekket. Vi får blant annet vite mer om skarpskyttere i den amerikanske uavhengighetskrigen, krigene i Texas og Mexico i 1830- og 1840-årene, Napoleonskrigene, Krim-krigen, den spansk-amerikanske krig og Boer-krigen – for å nevne noe.

Boka er full av interessante anekdoter og historier fra skarpskytingens historie – både om skarpskytterne og våpnene de brukte. Den er skrevet av en svartkruttskytter, og det hever selvsagt kvaliteten at han har førstehåndskunnskap om hvordan våpnene ble brukt.

Boka kan kjøpes direkte fra forfatteren og koster 45 dollar (rundt 270 kroner) + frakt. Sharpshooters 1750–1900: The Men, Their Guns, Their Story ble første gang publisert i 2009, og er illustrert med svart-hvitt-bilder og illustrasjoner.

Et kildegjennombrudd!

Den siste tiden har jeg tatt opp igjen bokprosjektet om den norske bøffeljegeren og indianerspeideren Peter Jackson. I første omgang har jeg har konsentrert meg om å gjøre ferdig delene om livet hans i Norge. Overfor sin amerikanske familie var han svært lite snakkesalig om sin norske fortid, og å gjenskape livet hans i Trøndelag har vært et møysommelig puslespill som har tatt sin tid. Av og til har jeg spurt meg selv hvorfor han var så taus om sin norske fortid, og jeg har lenge hatt på følelsen at han har hatt noe å skjule. Jeg har bare ikke klart å finne ut hva det var.

På lørdag, da jeg egentlig skulle gjøre en hederlig innsats på hjemmefronten, fikk jeg en ide om hva det kunne være, og etter noen minutters leting i en ikke helt tilfeldig valgt kilde på Digitalarkivet fant jeg det som manglet. Den lille opplysningen, skrevet med rablete, gotisk håndskrift, gjorde at jeg nå kan se livet hans i et helt nytt lys. Brikkene begynte plutselig brikkene å falle på plass.

Det skulle vise seg at jeg fant opplysningen på dagen 145 år etter at den fant sted. Og hva det var? Det får du vite når boka en gang kommer ut!

Papirbok eller ebok?

Gamle bøkerDe fleste som frekventerer denne siden er interessert i historie og eldre gjenstander; i utgangspunktet en konservativ gruppe, altså. De fleste jeg har snakket med er også konservative når det gjelder bøker, og de aller fleste ser ut til å foretrekke vanlige papirbøker fremfor ebøker.

Det er like greit å innrømme det først som sist: Jeg har vært en av disse konservative papirboktilhengerne, men er i ferd med å skifte syn. Selv har jeg ikke brukt ebøker veldig lenge, men jeg har på kort tid blitt avhengig av Kindle-lesebrettet mitt. Galskapen begynte da jeg måtte teste ebokutgaven av From Musket to Metallic Cartridge. Siden desember i fjor har jeg ikke lest en eneste papirbok, mens jeg har lest flere ebøker enn jeg normalt ville lest i samme tidsrom.

Da forskjellige forlag fikk tilbud om å kjøpe manuset til det som skulle bli From Musket to Metallic Cartridge satte jeg som betingelse at boka også skulle gjøres tilgjengelig som ebok. Hvorfor? Fordi ebøker er fremtiden, og ebøker blir aldri utsolgt fra forlaget. Fordi jeg har tilgang til bøkene via mobilen har jeg dem alltid med meg, og kan slå opp i dem når det måtte passe.

Men det er ikke bare fordeler. Dessverre er ikke alle bøker tilgjengelig som ebok, og utvalget av norske bøker er dårligere enn for eksempel engelske. Forlagsbransjen må ta mye av skylda for den trege utviklingen her til lands.

Mange mener at de leser raskere på papir, og det kan det nok være noe i. Selv har jeg ikke merket noe til dette, men ulempene må selvsagt veies opp mot fordelene. Slik ser jeg på saken:

Fordeler med papirbøker kontra ebøker:

  • Lesing oppleves av mange som mer behagelig på papir
  • De går ikke tom for batteri
  • Større utvalg, spesielt i norske bøker
  • Bedre å lese utendørs

Fordeler med ebøker kontra papirbøker:

  • De er (som regel) billigere
  • Lesebrettene er komfortable å holde
  • Teksten er søkbar
  • Bøkene er tilgjengelig umiddelbart etter kjøpet
  • Tar ikke opp plass
  • Lar deg bokmerke, skrive notater og klikke på lenker
  • Skriften kan forstørres
  • Papirfrie bøker er mer miljøvennlige

Fra idé til bok – del 3: Kontakte forlag

Del to av denne serien ble avsluttet med å liste opp en del dokumenter som bør være med i en hevendelse til potensielle forlag: et følgebrev, eller «cover letter», et sammendrag av boken på ca. en side, en kapitteloversikt der du kort beskriver hva hvert kapittel skal handle om, CV-en din og en markedsanalyse I det følgende vil jeg forklare litt om disse dokumentene, med et par tips om hvordan du kan bygge dem opp.

Følgebrevet

Dette er brevet der du presenterer bokidéen og fletter inn litt om deg selv – søknaden om du vil. Brevet bør ikke være over 1,5 side og skal selge idéen din fra første linje. Sett opp dokumentet som et brev med din adresse, forlagets adresse og dato. Del gjerne brevet i to hoveddeler: den første der du presenterer bokprosjektet, og den andre der du presenterer deg selv. Første del kan for eksempel begynne på denne måten: «Jeg skriver for tiden på en bok med arbeidstittelen [sett inn tittel]. Boka er skrevet for de med interesse for [sett inn det som passer], og tar for seg [sett inn det som passer].»

Få med hva som skiller din bok fra lignende bøker og skap fra første stund interesse rundt produktet du skal selge.

Som en glidende overgang til den andre delen kan du for eksempel skrive: «Jeg har vært interessert i [sett inn det som passer] så lenge jeg har huske». I brevet kan du også nevne kort hvordan du fikk idéen, og hva som har inspirert deg til å skrive boken. Få også med litt om eventuelle tidligere publiserte arbeider, og hva som kvalifiserer deg for å skrive akkurat denne boken. Er du snekker og skriver en oppussingsbok må du få med at du har den rette faglige bakgrunnen.

Avslutt med å nevne de andre dokumentene som er vedlagt, og tilby deg å komme med mer informasjon om det trengs.

Dersom du tilbyr boken til flere forlag bør du nevne det på slutten av brevet.

Sammendrag av boken (synopsis)

Det neste dokumentet i bunken bør være et kort sammendrag av boken på ca. en side (450–500 ord). Tenk deg at denne teksten skal stå på baksiden av boken. Den må derfor beskrive innholdet på en slik måte at potensielle lesere får lyst til å kjøpe boken.

Kapitteloversikt med sammendrag

Mens det korte sammendraget var mer overordnet kan du gå mer i dybden i kapitteloversikten. Sett opp en oversikt over alle kapitlene i boken med et kort sammendrag på ca. 100 ord av hvert kapittel. Kapitteloversikten kan selvsagt endres senere, men det er viktig å gi forlaget et inntrykk av hvordan du har tenkt å strukturere innholdet.

Markedsanalyse

Et forlag er selvsagt interessert i å tjene penger på boken din, og markedsanalysen skal overbevise om at det finnes kjøpere der ute. Markedsanalysen bør inneholde dine betraktninger om lesermålgruppe, konkurrerende bøker/eksisterende marked og noen tanker om hvordan du vil markedsføre boken.

Lesermålgruppe: Dette er rett og slett en beskrivelse av den lesergruppen du mener vil kjøpe boken din. Den kan for eksempel begynne slik: «[Tittel på boken] er skrevet for svartkruttskyttere, westernskyttere, våpensamlere og militærhistorikere med interesse for gammel våpenteknologi.» Du kan gjerne også avgrense (det viser i hvert fall at du har selvinnsikt): «Siden boken beskriver de tradisjonelle aspektene ved svartkruttskyting vil boken ikke ha skyttere som bruker svartkrutterstatninger som Pyrodex som hovedmålgruppe.»

Konkurrerende bøker/eksisterende marked: Eksisterer det bøker som ligner på den du har skrevet? Hvis dette er tilfellet så vær ærlig om det, men sørg for å overbevise forlaget om at din bok er unik eller har en annen vinkling eller kan tilføre noe mer. Forslag til innledning: «Det er mange bøker som tar for seg temaet [sett inn bokens tema], så hvorfor skal du publisere denne?» Så er det opp til deg å argumentere for hvorfor.

Marked og markedsføring: Her skal du fortelle hvordan markedet ser ut med tanke på potensielle kjøpere, samt litt om hvordan du kan hjelpe til å markedsføre boken. Har du skrevet en bok om jakt kan du for eksempel vise til antallet jegere som er registrert i jegerregisteret, medlemmer i Norges jeger- og fiskerforbund og lignende. Alle disse vil være potensielle kjøpere. Har temaet blitt mer populært den siste tiden? Sørg i så fall for å påpeke det her.

Bøker selger seg som regel ikke selv, og et forlag vil være interessert i hvordan kan du bidra til markedsføringen. Reiser du rundt og holder foredrag, har du en hjemmeside som er godt besøkt, har du tusenvis av følgere på Twitter eller kan du hjelpe til med markedsføringen i andre kanaler?

Her kan du også ta med at du synes en ebokversjon vil være en god ide, siden flere og flere leser bøker på nettbrett. Selv om norsk forlagsbransje er trege som sirup når det gjelder å omfavne ebøker ville jeg stilt som krav at en papirbok ble utgitt som ebok i tillegg. From Musket to Metallic Cartridge blir utgitt som ebok i Mobi- og Epub-format i tillegg til hardcover, og det gjør at den kan leses på Kindle, iPad og andre nettbrett. Selv om papirbøkene nok vil leve i enda noen år er det ebøkene som er fremtiden.

CV

Legg ved en kortfattet CV som er relevant for forlaget (du trenger ikke ta med at du har jobbet som lagerassistent dersom du ikke skriver en bok rettet mot lagerassistenter). Begynn med navn og kontaktinformasjon på toppen, fortsett med en kort oppsummering av din erfaring som skribent eller forfatter, legg ved et utdrag av anmeldelser eller referanser, eventuelle priser du har vunnet og ikke minst, en oversikt over det viktigste du eventuelt har publisert tidligere, som bøker eller artikler. Til slutt lister du opp utdanningen din og relevant arbeidserfaring.

Legg ved dokumentene i et vanlig format, for eksempel Word (bruk .doc, ikke .docx siden noen kanskje bruker eldre versjoner av Word som ikke kan åpne .docx) eller Open Office. Mange forlag har egne retningslinjer for innsending, så sørg for å følge dem om det er aktuelt.

Prøvekapitler

Til slutt legger du ved ett eller to prøvekapitler. Jobb med teksten, og sørg for at den er så perfekt som mulig. Det er en god ide å få bekjente til å lese over. Det er langt fra alle fagbokforfattere som er store litterære talenter – noen skriver faktisk ganske dårlig – men husk at en feilfri og strukturert tekst vil skape et godt inntrykk hos forlaget. Og ikke bygg inn bilder og grafikk i Word-dokumentet eller forsøk deg med fancy layout. Det er en jobb for grafikerne til forlaget, og bilder som er lagt inn i Word-dokumenter kan ikke brukes. Legg heller ved eventuelle bilder og grafikk som separate vedlegg. Skriv med en standardfont, som 12 punkts Arial, Verdana eller Times New Roman og bruk dobbel linjeavstand.

E-posten til forlaget

I dag er det vanlig å sende e-post med forespørsler til forlag. Samle gjerne alle delene som er nevnt i dette innlegget i ett dokument, fra følgebrev til prøvekapitler, og legg det ved i e-posten i et redigerbart format som enkelt kan åpnes på alle maskiner, for eksempel .doc (Microsoft Word).

I selve e-posten kan du skrive noe sånn som dette:

Kjære [sett inn navnet på redaktøren du henvender deg til]

Jeg arbeider for tiden med en bok med arbeidstittelen [sett inn tittel] som kanskje er av interesse for dere i [sett inn tittel].

Vedlagt finner du et dokument med mer informasjon om prosjektet: følgebrev, sammendrag av boken, kapitteloversikt, markedsanalyse, min CV og to prøvekapitler.

Hvis dere finner prosjektet interessant bidrar jeg gjerne med mer informasjon.

Med hilsen, XX

Så er det bare å vente på svar.

Flere innlegg i denne serien:

Fra idé til bok – del 2: Finne forlag

Første del i denne serien beskrev kort hvordan bokbransjen fungerer, hva en forfatter tjener og litt om den gode idéen. Etter at du har jobbet litt med prosjektet bør du begynne å se deg om etter et forlag til å gi den ut. Husk at forlag vurderer sakprosa- og faktabøker på idéstadiet, så boken trenger ikke være ferdig.

Hvordan finne potensielle forlag?

Det er lurt å bruke god tid i søket etter et godt forlag. Alle seriøse bokforlag har hjemmesider, så det er bare å sette seg ned med Google. Se etter forlag som har gitt ut bøker i samme sjanger og tema som din. Noen forlag spesialiserer seg på hobbybøker, andre på religion, politikk, sport, lærebøker, mat – ja, listen er nærmest uendelig. Et godt tips kan være å ta en kikk på bøker du har i bokhyllen (eller ta en tur i bokhandelen) og se på hvilke forlag som har gitt ut bøkene du liker.

Skriver du for eksempel på en bok om hester eller andre husdyr vil Tun Forlag (tidligere Landbruksforlaget, nå en del av Vigmostad og Bjørke) være et godt valg, mens for lærebokforfattere vil Fagbokforlaget være verdt et forsøk. Regn med at nåløyet er mindre hos de største forlagene som Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm, men det verste du kan få er et avslag.

Hvilke kriterier du velger å legge vekt på er selvsagt opp til hver enkelt, men jeg ser typisk på følgende:

  • Layout på omslag (førsteinntrykket må være bra)
  • Grafisk oppsett av bilder og tekst (ser det bra ut?)
  • Format (illustrerte bøker er finest i stort format)
  • Kvalitet på bilder (svart-hvitt og dårlig bildebehandling trekker ned)
  • Kvalitet på papir og omslag (stive permer, smussomslag og glanset papir trekker opp)
  • Pris (folk må ha råd til å kjøpe den)

En «affär for gentlemen»

Når du har funnet et interessant forlag må du sende dem en formell henvendelse der du presenterer deg selv og ideen din. Forlagsbransjen har en del uskrevne spilleregler som de helst ser at forfattere følger – en «affär for gentlemen» som svenskene bransjen. Forlagsbransjen har i alle år ment at det er frekt og freidig å kontakte mer enn ett forlag om gangen – det er jo selvsagt til deres fordel siden de da slipper å konkurrere om ideene og kan ta seg god tid før de svarer. Jeg fikk en gang en kraftig overhøvling fra et forlag da jeg fortalte at en av mine bokidéer også hadde blitt tilbudt et annet forlag. Det forulempede forlaget mente at dette var useriøst, ødela bransjen og det som verre er. Slike holdninger er selvsagt bare tull. Det er du som forfatter som har varene forlaget trenger, og det er opp til deg hvordan du vil tilby denne varen til forlagene.

Heldigvis har disse spillereglene myknet opp litt. Mitt råd er å kontakte flere forlag på en gang, men husk på å nevne at forespørselen også er sendt ut til andre. Da vet forlagene hva de har å forholde seg til, og får litt press på seg til å svare kjapt dersom de er interessert. Er du heldig kan du velge mellom flere interesserte forlag.

Forberede henvendelsen

Med mindre du har en ekstremt god ide, så krever det mye arbeid å forberede henvendelsen til potensielle forlag. I tillegg til de to prøvekapitlene som ble nevnt i første del, så bør du skrive et følgebrev (på engelsk kalt «cover letter»), et sammendrag av boken på ca. en side, en kapitteloversikt der du kort beskriver hva hvert kapittel skal handle om, CV-en din og en markedsanalyse. I neste del vil jeg skrive litt om hva disse delene består av, og hvorfor de er viktige.

Flere innlegg i denne serien:

 

Fra idé til bok – del 1: Den gode idéen

Siden jeg i det siste halve året har hatt mye fokus på bokskriving er det på sin plass å dele litt av erfaringene med andre som kanskje tenker på skrive selv. I Norge kryr det av kunnskapsrike mennesker som har mye interessant å meddele, men mange synes å tro at det er uoverkommelig for akkurat dem å få publisert en bok – noe det selvsagt ikke er. Det hender jeg får spørsmål om hvordan prosessen er fra idé til ferdig bok, og i det følgende vil jeg dele mine erfaringer.

Forlag eller egenpublisering?

Trykking av bøker er dyrt, og det er alltid en økonomisk risiko forbundet med en utgivelse. Dersom du velger å publisere selv må du ta hele risikoen alene, men går det bra kan du også ta hele overskuddet. Fra et forfatterstandpunkt er det mest gunstige å gi ut bøker via et forlag. Da blir risikoen lavere, men det blir også inntjeningen. Etter at du har skrevet ferdig boken tar forlaget seg vanligvis av korrekturlesing, det grafiske arbeidet, trykking, markedsføring og distribusjon og salg til forhandlere. Forfatterens viktigste kontakt i forlaget er redaktøren, og han eller hun vil sannsynligvis følge deg fra idé til utgivelse. Redaktøren er en slags prosjektleder og har ansvar for redaksjonell kvalitet, fremdriftsplaner, idéutvikling og planlegging.

Det utgivelser gjennom forlag jeg har erfaring med og vil fokusere på. Jeg vil også avgrense innlegget til faglitteratur. Skjønnlitteratur fungerer på en litt annen måte, og det har ikke jeg greie på.

Hva tjener en forfatter?

Blir en rik av å skrive bøker? Svaret på det er i nesten alle tilfeller nei. Forfatteren får som regel en viss kronesum – kalt royalties – fra forlaget for hver solgte bok. Det finnes flere måter å beregne royalties, men som regel er det en prosentsats av utsalgsprisen. I Norge er det vanlig med 12–15 prosent royalty for faglitterære bøker. Da jeg ga ut Vakre våpen – svart krutt i 2005 ble den også utgitt via bokklubb, og bøker solgt via bokklubben ga mindre royalty. Min neste bok, From Musket to Metallic Cartridge, blir utgitt i England, og de økonomiske betingelsene er langt dårligere. I Norge opereres det som regel med standardkontrakter, mens i utlandet er en mer avhengig av å forhandle fram en god avtale selv.

Si at du skriver en bok som gis ut på et forlag i 2000 eksemplarer og koster 300,– kroner i utsalg. Dersom du får 12,5 prosent royalty og selger alle eksemplarene sitter du igjen med 75 000 kroner eller 37,5 kroner per bok før skatt. Timeprisen er med andre ord heller dårlig.

Den gode idéen

En bok starter alltid med en idé, men hva kjennetegner den gode idéen? Lars Myttings bok Hel ved er en etter min mening eksempelet på en genial idé. «Alle» har et forhold til ved, og den har dermed tusenvis av potensielle norske kjøpere. For noen år siden klarte han kunststykket å toppe salgslistene med en bok om noe så hverdagslig som ved. Boka er ifølge hjemmesiden til forfatteren til nå trykket i 152 000 eksemplarer. Den store sneglekrigen av Margrethe Geelmuyden tar for seg kampen mot brunsneglen, og vil være aktuell for mange hageeiere. Den som skriver en bok om hvordan flåtten kan bekjempes vil bli rik.

Du må ha klart for deg hva boken skal handle om, hva du vil med boken, hvem som er publikummet og om du er den rette til å skrive den. Du gjør lurt i å finne ut om det er skrevet lignende bøker og vurdere om du eventuelt har noe å tilføre.

Skriv to prøvekapitler

Før du kontakter et forlag bør du skrive et par kapitler som viser idéen fra sin beste side. Romanforfattere må som oftest skrive hele boken før de kan få napp hos et forlag, men for å få antatt en fagbok kreves det som regel bare at du kan vise til to prøvekapitler. I prøvekapitlene må du vise at du kan presentere og strukturere stoffet på en god, effektiv og ikke minst interessant måte. Skal boken illustreres må du også vise hva du eller illustratøren duger til.

Å få napp hos et forlag er en kunst i seg selv. Da jeg var i startfasen med Vakre våpen – svart krutt fikk jeg høre av flere anerkjente våpenskribenter at jeg bare kunne glemme å få utgitt en bok som tok for seg et såpass smalt tema som skyting med gamle våpen. Du må derfor selge inn idéen din og overbevise potensielle forlag om at idéen din er verdt å satse på. Dette vil jeg skrive mer om i neste del.

Flere innlegg i denne serien:

Slik ble jeg svartkruttskytter

Jeg har mange ganger fått spørsmål om hvorfor jeg driver med svartkruttskyting, og ikke noe mer normalt som for eksempel vanlig baneskyting. Ja, hvorfor gjør jeg egentlig det? Svaret blir ofte noe sånn som: «en interesse for historie og skyting», og det stemmer nok, men det er kortversjonen. Her følger forklaringen på hvorfor jeg har blitt som jeg er, hvorfor dagens svartkruttskyttere har en høy snittalder og om det er håp for rekrutteringen.

Det synes å være tre kategorier svartkruttskyttere:

  • de som er inspirert av historie og populærkultur som filmer, bøker og blader
  • de med foreldre som selv var, eller er, aktive
  • de som blir rekruttert av samboere/kjærester/ektefeller
Undertegnede til hest i barndommen, med farfars amerikahatt på hodet.

Undertegnede til hest i barndommen, med farfars amerikahatt på hodet.

Jeg tilhører den første kategorien. Fra jeg var liten har historie, jakt og skyting interessert meg. Noe av påvirkingen kom nok fra en farfar som var cowboy på prærien i Canada i 1930-årene. Den første boka jeg leste var bok nr. 1 i Davy Crockett-serien. På de første sidene ble det beskrevet at unge Davy hadde fått seg en ny rifle, og at det var noe galt med låsen. Dette fikk meg til å fundere på hvordan et munnladningsvåpen med flintlås fungerte – og etter det var det sannsynligvis gjort. Jeg sugde til meg informasjon, og maste meg etter hvert til å kjøpe et gammelt perkusjonsgevær fra daværende Aaserud import. Jeg kan ikke ha vært mer enn ti år gammel, og vraket kostet litt over 1000 kroner. Et ran, selvsagt, men det var med denne muskedunderen jeg skjøt mine første skudd med svartkrutt noen år senere.

Populærkulturens påvirkning

I årene før ildvåpnene tok overhånd lekte jeg indianer, skjøt med pil og bue, leste Sølvpilen, indianerbøker, historiebøker som Syvaarskrigen for 17de mai 1807–1814 eller Den amerikanske borgerkrigen, hørte på AC/DC eller spilte fotball (de to siste for å understreke at jeg var litt normal også).

Det var stor stas når det var westernfilm på NRK, enten som mandagsfilm eller lørdagsfilm. Blant filmene jeg husker best er Jeremiah Johnson (1972), borgerkrigsfilmen Shenandoah (1965) og Silverado (1985). TV-seriene Nord og sør (1985, Lonesome Dove (1989) og Utvandrarna (1971) gjorde også inntrykk, og førstnevnte var opphavet til manges interesse for den amerikanske borgerkrigen – meg inkludert. Er det forresten noen som vet hva originaltittelen er på filmen som NRK kalte noe sånn som «Siste vogna mot cheyennene»? Dessverre finnes det få norske inspirasjonskilder. Det eneste må være Nattseilere, der Helge Jordal blant annet skjøt vilt rundt seg med en Kongsberg Remington i en episode.

Det er altså et helt miljø av sånne som meg, både i Norge og internasjonalt. Populærkulturen en blir utsatt for i barne- og ungdomstiden – for eksempel filmer, bøker og blader – er med på å definere hva en blir senere i livet. En kan ikke unngå å legge merke til at mange av svartkruttskytterne som er aktive i dag begynner å dra på årene. Den moderne svartkruttsporten oppsto i 1960-årenes USA, og interessen ble blant annet vekket av 100-årsjubileet for den amerikanske borgerkrigen (1861–1863) og 200-årsjubileet for den amerikanske revolusjonen (1775–1783). Reenactment-avdelinger ble stiftet til ulike jubileumstilstelninger, og veien var ikke lang konkurranseskyting med skarpe skudd. Norsk svartkruttunion ble stiftet i 1983, etter påvirkning fra likesinnede i andre land. Hva var det som påvirket de moderne svartkruttpionerene som vokste opp i 1940- og -50-årene?

Westernkulturens storhetstid

Westernfilmen- og litteraturen hadde sin siste storhetstid fra slutten av 50-årene fram til et stykke inn i 70-årene. Hele familien benket seg foran TV-en da NRK sendte Bonanza og Krutrøyk. Bonanza sendes riktig nok fremdeles på TV 2, men tiden har nok gått den gamle serien litt forbi.

Alle nordmenn kjenner Kjell Hallbings bøker om Morgan Kane, som ble skrevet i perioden 1966–1982. Populære italienske tegneserier Vill vest, Tex Willer, og min favoritt, Pioner, var mange ungdommers faste sengelektyre.

Mange av dagens eldre svartkruttskyttere vokste altså opp med disse forbildene. Kanskje ikke rart at mange av dem valgte å gå inn på svartkruttskytterens røykfylte sti? Men hva skjedde? Jo, Star Wars og science fiction – drømmen om en rykende revolver ble byttet ut med lyssverd av plast. Trist, selvfølgelig. Så kom dataspillene, og i dag spilles dataspill som World of Warcraft der en for noen generasjoner siden lekte cowboy og indianer.

I min generasjon (jeg er født i 1978) finnes det noen få lyspunkt, blant annet filmer som Young Guns (1988), Young Guns II (1990), Danser med ulver (1990), Den siste mohikaner (1992) og Geronimo – an American legend (1993). Disse filmene, samt den nevnte TV-seriene Nord og sør og Lonesome Dove, er blant grunnene til at en del av dagens yngre svartkruttskyttere i sin tid ble rekruttert. Men hva med rekrutteringen i framtiden?

Hva med fremtiden?

Utover i 1990-årene ble det mer stille på filmfronten, men nå har det begynt å lysne litt igjen. De siste årene har filmer og TV-serier – og faktisk også dataspill – som kan inspirere fremtidige svartkruttskyttere blitt flere og flere. HBOs fantastiske TV-serie Deadwood, TNTs Into the West og den nye og lovende Hell on Wheels og er gode tilskudd. Filmene har også blitt flere og bedre, selv om ikke alle holder mål. Eksempler er: Alamo (2004), 3:10 to Yuma (2007), Cohen-brødrenes True Grit (2010) og The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007). Spill med westerntema, som Red Dead Redemption og Call of Juarez, har også gjort det bra.

På litteratursiden kan nyutgivelsen av Morgan Kane-serien kan også bidra til å øke interessen om gamle våpen, selv om det nok helst er gamle fans som kjøper de nye bøkene. Forhåpentligvis kan alt dette være positivt for rekrutteringen. Det blir spennende å se i tiden fremover. Selv er jeg forsiktig pessimist.

Ny bok om vikingkrig

Fra litteraturlisten i Vikinger i krig

Det finnes mange gode bøker om vikingtiden, men få som går i dybden i vikingenes krigskunst. Boka Vikinger i krig, skrevet av Kim Hjardar og Vegard Vike, tar for seg vikingenes krigføring. Den går grundig gjennom vikingenes krigshandlinger, og de historiske, våpenteknologiske og samfunnsmessige forutsetningene for toktene.

I tillegg lærer du om borganlegg og befestninger, skip, religion, ideologi, sårbehandling, utrustning og mye mer. Boka er rikt illustrert med fotografier, kart og tegninger.

Jeg fant også min masteroppgave i historie, Leidangen i operativ tjeneste, på litteraturlisten. Min oppgave la mest vekt på tiden etter tidsperioden boken favner over. Mens Vikinger i krig konsentrerer seg om vikingtiden, fra 750 til 1100, så tar Leidangen i operativ tjeneste for seg perioden 986–1429. En liten overlapp er det altså. Uansett er det gøy å se at arbeidet mitt kan brukes til noe fornuftig!

Her og der savner jeg kildehenvisninger, og noen teorier er kanskje dradd litt langt, men alt i alt er dette en interessant, og ikke minst underholdende, bok.

Boken er på 400 sider, koster 449,– kroner og er utgitt på Spartacus forlag.

Progresjon på bokprosjektene

Krag-PeterssonI vinter har det gått litt i rykk og napp med skrivingen. Av og til jobbes det dag og natt, mens i andre perioder ligger jeg som et slakt på sofaen uten å få gjort noe. Under OL bevilget jeg meg helt skrivefri, og det førte til et par effektive uker etter olympiaden.  I det siste har jeg prioritert den engelske svartkruttboka, og jeg er nå helt ferdig med å redigere de opprinnelige 17 kapitlene. En del ny informasjon er lagt til, mens noe er fjernet. Det smerter virkelig å gå gjennom gammelt materiale, for det er så mye som kunne vært gjort bedre. Akkurat det får jeg anledning til å rette opp nå, men det er også litt skummelt å bevege seg internasjonalt. Det er vel omtrent som å gå fra Tippeligaen til Champions Leauge – det kan gå bra, men det kan også fort ende med fallitt.

Jeg har også påbegynt ett av de fem–seks nye kapitlene som er planlagt. Det første vil ta for seg de særnorske militære repeterriflene Krag-Petersson (bildet) og Jarmann. Det er mulig at hver rifle får to enkeltstående kapitler. I den forbindelse: Dersom du sitter på Hærmuseets årbok fra 1953 og er villig til å selge, så ta kontakt – jeg er interessert i artikkelen om innføringen av Krag-Petersson-geværet i marinen.

En del korrekturlesere fra det store utland har meldt seg frivillig til å lese gjennom kapitlene, og tilbakemeldingene har til nå vært av varierende kvalitet – noen er veldig gode, mens andre lar aldri høre fra seg. Dersom du har lyst til å lese korrektur så er det bare til å ta kontakt. Om du ikke snakker eller skriver flytende engelsk, så kan du kanskje bidra med korrektur på innholdet?

I løpet av våren bør jeg også begynne å kontakte potensielle forlag, og slik det ser ut nå vil et amerikansk forlag være mest aktuelt. Fordelen med å vente med denne biten er at jeg slipper stresset med tidsfrister og andre ting som følger med. Jeg har også begynt så smått å ta nye bilder. Målet er å erstatte de fleste gamle bildene med nye.

Biografien om Peter Jackson har ligget litt på vent til nå i år, men han ligger i bakhodet og murrer og er min dårlige samvittighet. Jackson må nok vente til det andre prosjektet nærmer seg slutten.

I tillegg til bokprosjektene har jeg også skrevet et par våpenrelaterte artikler til andre publikasjoner i inn og utland – jeg kommer tilbake med mer informasjon når de er i salg.