Stikkordarkiv: skyting

Sesongåpning

Model 1874 Sharps

Model 1874 Sharps

Sesongens første skytetrening ble gjennomført på Riple skytebane på lørdag med gjengen fra Det Bergenske Skydeselskab. Jeg hadde med meg min Model 1874 Sharps og P-1856 Tower Enfield, og skjøt en trettenskuddsserie med hver.

Resultatene var som forventet så som så, rusten som jeg er. Jeg har faktisk ikke skutt et skarpt skudd siden Nordisk i Finland i slutten av juli i fjor. Men nå må det skytes litt fram mot EM i august!

Sharps-rifla gikk sånn halvveis, og det meste havnet i hvert fall i svarten. Det ble vel 84 poeng på trettenskuddsserien – som for øvrig var noe lav. Det er rart, men jeg skyter alltid lavt i begynnelsen av sesongen, så går det litt høyere etter hvert.

Med riflemusketten gikk det litt tråere. Skuddene lå over hele skiva, og jeg kom meg aldri helt i gang. Det meste var nok skytterens skyld. Jeg kan i hvert fall ikke skylde på jevnheten på ammunisjonen. Etter serien krongraferte jeg to skudd, og begge skudd ble målt til 1112 fps (339 m/s). Både kulene og kruttet var veid (rester etter Nordisk), og løpet var skittent etter de tretten foregående skuddene. Ladningen var 55 grains sveitser 3 bak en 490 grains Lyman Old Style.

Ellers så var det hyggelig å møte nye medlemmer i skydeselskabet. Vi skal nok få mye moro fremover! Flere bilder fra treningen ligger forresten her.

EM, her kommer jeg!

– Hvis du skal til EM i Finland så må du gi meg beskjed i dag! var den bryske beskjeden MLAIC-delegat Winge i Norsk svartkruttunion la igjen på svareren min i dag. Jeg har snakket om EM siden i fjor, men hadde egentlig ikke bestemt meg. Men, hva annet kan en gjøre enn å stille når en blir stilt overfor et slikt ultimatum? Svaret måtte selvsagt bli ja.

Jeg måtte dermed litt i hyrten og styrten bestemme meg for hvilke klasser jeg skulle skyte. Siden det ikke kan skytes kammerladere og patronvåpen i EM blir det bare tre klasser på meg:

  • Minié original
  • Lamarmora original
  • Mariette

De to første klassene skytes med samme våpen, og det betyr at jeg bare trenger å ha to våpen med meg. Hvilken luksus! Det eneste som gjenstår er å få våpenkort på den orignale riflemusketten – og få den inn i våpenpasset.

Mesterskapet avholdes i august i Helsingfors i Finland. Den norske troppen ligger an til å bli på rundt ti menn og kvinner. Forhåpentligvis blir det flere siden arrangøren ligger så nær Norge.

Den offisielle nettsiden til mesterskapet er mlaic2011.fi.

Om klær og juksejakker

På svartkruttskytebanen kan skytterne deles inn i tre grupper – alt etter bekledning. Noen fantaster tar den helt ut, og kler seg i replikaklær fra 17- eller 1800-tallet. All ære til dem for det – de er med på å gjøre sporten mer fargerik, men gir den kanskje også et lite klovnepreg i visse sammenhenger. I motsatt ende av skalaen finner vi skytterne som tar på seg en moderne skytejakke (skytebukser ble forbudt i konkurranser i regi av MLAIC for noen år siden). På større stevner så er denne gruppen i flertall. I midten ser du skytterne som kler seg «vanlig», det vil si at har på seg moderne fritids- eller jaktklær. Denne gruppen er nok i flertall på lokale stevner, der breddeskytterne deltar. Det ovennevnte gjelder selvsagt muskett- og riflebanen. Håndvåpenskytterne har som regel en mer avslappet holdning til bekledningen, selv om jeg har sett at skyttere med hansker som omtrent låser håndleddet har blitt fersket under større mesterskap.

Moderne skytejakkeMen nok om håndvåpenskytterne. Det er ingen hemmelighet at jeg vil ha bort moderne skytejakker – eller «juksejakker» som de også kalles. Spesielt gjelder dette i militærklassene. Er det egentlig ikke litt merkelig at det er tillatt å skyte med flintlåsmusketter som er laget på 1700-tallet, og så kle seg i moderne skytterutrustning? Moderne krutt er ikke lov. Moderne kuler er heller ikke lov. Det stilles også strenge krav til muskettens autensitet. Hvorfor skal da moderne skytejakker tillates? Nei, da har jeg mer respekt for de som kler seg i originalbekledning, selv om jeg vil påstå at både juksejakkene og de som kler seg i historiske klær muligens er med på å skremme bort potensielle nye skyttere.

Hvorfor bruke moderne skytejakker?

Hvorfor er moderne skytejakker tillatt? I Norge følger vi det internasjonale MLAIC-reglementet, og her er moderne skytejakker tillatt. Forbudet mot skytebukser var et skritt i riktig retning. Motstanderne mot forbudet argumenterte blant annet med at buksene ga støtte til ryggen, og at skytebuksene var nødvendige for skyttere med ryggproblemer. Men, om skytejakkene forbys, bør da også irisblendere, fargefilter, moderne briller og lignende også forbys? Hvor langt skal en gå? Jeg har også hørt noen argumentere for at det fantes skinnklær i hine hårde dager også, men jeg er uenig i at det kan sammenligne fortidens skytterbekledning med det som brukes på moderne DFS-stevner.

Selv skyter jeg i en gammel feltjakke av ull, og tilhører dermed den midterste gruppen. Jeg har flere ganger de siste årene havnet på medaljeplass i NM og Nordisk der de tre øverste plassene har hatt lik poengsum, og jeg har vært eneste uten moderne skytejakke. Det vil med andre si at det er full mulig å skyte godt også uten skytejakke, og det er også mulig å havne øverst. Men, jeg antar at fordelen med skytejakka er så stor at det er mulig å knipe inn opptil flere poeng med den.

I nyopprettede nasjonale klasser ser vi at moderne skytejakker ofte forbys. Mitt håp er at dette er en trend som vil bre seg også til andre land.

Hva mener dere? Hvordan bør vi kle oss på banen?

Mariette-skivene

Framgang og fiasko i Finland

Under Nordisk mesterskap i Orivesi i Finland skjøt jeg til sammen seks klasser, og jeg kom hjem med seks medaljer: fire individuelle og to lagmedaljer. Jeg er ganske godt fornøyd, selv om det er ting som kunne vært bedre når en først reiser 1500 km for å skyte. Jeg startet turen fra Sveio onsdag morgen, krysset Haukeli, og kom meg et godt stykke inn i Sverige før jeg overnattet i Karlskoga. Dagen etter fortsatte jeg til Stockholm der Viking Lines ferje til Helsinki gikk kl. 17 torsdag ettermiddag. Kl. 10 neste dag kjørte jeg i land i Finland, og 200 km og 2,5 timer senere ankom jeg hotellet i Orivesi – et lite tettsted utenfor Tampere. Til forskjell fra Vestlandet var Finland varmt, med temperaturer rundt 25–30 grader. Hotellrommet var enda varmere! Etter innsjekkingen på hotellet kjørte jeg til banen som lå ca. fem minutter unna, og fikk kontrollert alle våpnene før lørdagens skyting. Nedenfor følger en oppsummering av alle seks klassene.

Lørdag 17. juli 2010

Minié original kl. 09:00
FlaggDenne klassen gikk ad undas under NM med fattige 74 poeng, noe som var minst 10–15 poeng for lite. På siste trening før Nordisk skjøt jeg 94 poeng – hele seks poeng over min egen norgesrekord. Nordisk endte dessverre med en ny fiasko. Det begynte med at skytingen ble utsatt en halv time fem minutter før start. Da skytingen endelig kom i gang åpnet jeg med en skivebom mellom de to skivene. Skuddet gikk minst en halv meter for lavt, noe som av og til hender med denne musketten dersom løpet er for rent. Den trenger rett og slett to pusseskudd.

Til tross for at jeg følte jeg hadde god kontroll på avtrekk og teknikk resten av serien endte det til slutt med skuffende 76 poeng. Dette var samme poengsum som den finske vinneren, men han hadde flere tiere enn meg. Jeg hadde faktisk ingen, så den saken var grei. Det ble likevel sølvmedalje, men med bare fire deltakere i klassen skulle ikke medaljen aldri vært utdelt.

Grunnen til at det gikk så dårlig? Kanskje det varme været, kanskje meg selv, muligens en kombinasjon. På forhånd ble det snakket mye om den «gyngende» standplassen som beveget seg når folk gikk eller reiste seg, men det merket jeg heldigvis ikke noe til.

Remington match kl. 10:00
Like etter var det klart for Remington match fra samme standplass, og her gikk det bedre. NM i begynnelsen av juli endte med 92 poeng og bronse – en svak poengsum i denne klassen. Før Nordisk gjorde jeg et par endringer: Kulene ble støpt i en litt hardere legering, fra 1:25 til 1:20 (tinn/bly), og kruttladningen ble økt fra 61,5 grains til 68 grains sveitser 4 med 4 mm komprimering. På trening hadde jeg skutt fra 93 til 99 poeng. Det åpnet bra med to kant-tiere, etterfulgt av en nier.

De aller fleste pusser mellom hvert skudd i denne klassen, men jeg sverger til blåseslange. Til tross for dette fikk jeg et lite sjokk da jeg kikket på klokka for første gang: Tiden nærmet seg 20 minutter av de tilmålte 30 minuttene, og jeg hadde bare fått ut seks skudd! Da var det bare å kjappe på med de siste syv, og da jeg fikk ut det siste skuddet viste klokka under et halvt minutt igjen. Skiva så bra ut med bare niere og tiere og rundt 95 poeng. Fem-seks skyttere så ut til å ligge rundt denne summen, så her var det opp til dommerne å avgjøre.

Da resultatene ble slått opp sto jeg oppført med 94 poeng og fjerdeplass, noe jeg syntes virket lavt. Da jeg etter andre gangs gjennomsyn oppdaget at jeg var oppført med fire tiere, ni niere og en skivebom luktet det finske ugler i mosen. Jeg var bombesikker på at alle skuddene lå i nieren og tieren, og la inn en protest. Etter mye studering fant til slutt dommerne en tier som lå i samme hullet som en annen, og jeg gikk opp til 95 poeng, samme poengsum som Arne Riis og finske Jari Janhunen. Jeg hadde nå fem tiere og fem niere, det samme som finnen, mens Arne hadde seks tiere, tre niere og en åtter – altså en tier mer enn oss andre. Gullet var dermed hans. Sølvet måtte avgjøres på måling siden andre og tredjeplassen hadde likt antall tiere og niere. Dommerne måler avstanden fra det dårligste tellende skuddet til senter av tieren, og de som har kortest avstand, altså best samling, vinner. Jeg kom best ut av målingen med 34 mm mot Janhunens 35 mm. Én fattig millimeter skilte altså sølvet og bronsen.

Denne serien ga også gull i lagskytingen Nordic Cup (én skytter fra Remington match og to fra Remington original). Laget besto av meg fra Remington match og Oddvar Deberitz og Rune Stensrud fra Remington original. Poengsummen ble 273 poeng. Alt i alt en grei gjennomføring.

Det norske laget som tok gull i Nordic Cup og sølv i Scandinavian Cup. F.v. Ø. Flatnes, O. Deberitz og R. Stensrud.v

Miquelet original kl. 15:00
Etter en liten pause var det tid for den første skytingen på 50 meter og Miquelet original. På NM skjøt jeg 74 poeng, og her var målet å forbedre poengsummen og sette ny personlig rekord. Dette var andre gangen jeg brukte flintlåsmusketten på stevne. Skytingen gikk ganske bra, til tross for et par klikk. Til slutt karret jeg til meg 83 poeng som holdt til sølv bak Sveriges Robert Wikstedt med 86 poeng. I denne klassen skulle jeg heller ikke hatt medalje pga. for få deltakere i klassen, men jeg perset med ni poeng, noe som er godkjent. Til neste år håper jeg å skyte opp mot 90-tallet.

Klar for Lamarmora

Klar for Lamarmora

Første dag endte dermed med tre andreplasser av tre mulige, hvor jeg i to av klassene var millimetere fra førsteplassen. På kvelden var det skytterfest der vi fikk servert koldtbord, god drikke og lange taler på finsk. Den finske skytterpresidenten og en representant for kulturministeren i Finland var til stede for å dele ut æresbevisninger og medaljer til to av de finske ildsjelene. Akkurat hva det gikk i fikk jeg ikke med meg, for seansen foregikk på finsk. Finnene skal arrangere EM neste år, så de trenger den oppmerksomheten de kan få. Kvelden ble kanskje en smule for lang, for skytingen startet allerede 9 neste dag.

Søndag 18. juli 2010

Lamarmora original kl. 09:00
Første skyting på søndagsmorgenen var Lamarmora original. Jeg var ikke helt venn med musketten under miniéskytinga dagen før, og det ble ikke særlig bedre neste dag. Til tross for over 90 poeng på trening før nordisk havnet skudd etter skudd i det hvite, og poengsummen ble til slutt 75. Skrekk og gru. Hva gikk galt? Jeg merket at jeg var ustødig hele serien, og muligens litt umotivert. Det er mulig at skytterfesten dagen før hadde satt sine spor.

Pga. få skyttere i originalklassen ble klassen slått sammen med replikaklassen og jeg havnet helt nede på 14. plass. Det har uansett vært en møkkasesong når det gjelder miniéskyting, og det er skuffende siden dette er en klasse jeg satser på.

Mariette kl. 10:00

Mariette-skivene

Mariette-skivene

Håndvåpenklassene deltar jeg bare i for gøy og jeg har ingen som helst ambisjoner og dermed heller ikke noe press. I Mariette skjøt jeg en ok serie til meg å være. Med 85 poeng endte jeg på en 19. plass, og det var i det minste tre poeng opp fra NM. I denne klassen var jeg også på det norske laget lagskytingen Peterlongo, og her endte vi sist. Før nordisk merket jeg at tønna kanskje har sett sine beste dager. Det ene kammeret er rommere enn de andre, og et annet kammer har også en del rustpitringer. Det er ikke sikkert at dette er årsaken til den middelmådige presisjonen, men jeg funderer på å skifte tønna til neste sesong. På revolveren sitter det et matchløp fra Lothar Walther med en del rustpitringer, men det tror jeg har mindre å si.

Smith & Wesson replika kl. 11:00
I Smith & Wesson replika var det duket for den store overraskelsen for min del. Jeg skyter med samme revolver som i Mariette, men skifter til en patrontønne og patroner i .45 Colt. Patronene lades med samme ladning som Mariette (20 grains Nitedal FFFg og .454″ rundkule), men etter NM valgte jeg å gjøre noen grep med ladningen.

Smith & Wesson-skivene

Smith & Wesson-skivene

Kula av reint bly ble byttet med noen kuler jeg har hatt liggende i mange år som er støpt av 1 del hjulvekter og 1 del reint bly – med andre ord hardere kuler. Jeg la også til et par skiver med bivoks og en skive SPG slik at jeg kunne skyte patronene uten smøring i kammermunningen. Jeg bruker likevel Bore Butter i kammermunningen når jeg skyter i varmt og tørt vær. På trening før Nordisk skjøt jeg en serie på 90 poeng med denne ladningen. Flaks, tenkte jeg. NM resulterte faktisk noe overraskende i sølv i S&W replika (84 poeng), men på Nordisk må du opp på 90-tallet for å ha medaljemulighet.

Forholdene var nærmest ideelle. Jeg hadde god plass rundt meg på standplass, og to-tre båser var ledige på hver side. Rett og slett perfekt siden en slipper distrahering fra sidemenn og slipper å «lete» etter skiva for hvert skudd.

Første skudd var en nier som brøt tierringen. Deretter klasket det inn tre klokkeklare innertiere på rappen! De satt så tett at jeg fryktet at dommerne ville gjøre samme feil som i Remington match. For å gjøre det litt lettere for dem skjøt jeg en åtter og en enda en nier på førsteskiva. Utover på andreskiva ble det mer skjelving – jeg er rett og slett ikke godt nok trent til å skyte håndvåpen. Likevel, enda en tier og til sammen tre tellende niere og like mange åttere gjorde at det endte med 91 poeng. Den personlige rekorden fra NM i år ble forbedret med syv poeng, og det holdt faktisk til individuell bronsemedalje og lagsølv i Scandinavian Cup sammen med Oddvar og Rune. Individuelt var jeg to poeng bak gullvinner Roger Carlsson og ett poeng bak sølvvinner Lennart Eriksson – begge fra Sverige. Dette resultatet gir inspirasjon til å trene mer med håndvåpen til neste sesong, men det må innrømmes at det kanskje også var litt flaks.

Alt i alt må jeg si meg fornøyd med skytingen begge dager, og jeg forbedret meg i alle klasser fra NM, med unntak av Lamarmora som var en skikkelig fiasko.

Premieutdeling

Premieutdeling

På slutten av søndagen var det klart for premieutdeling, og den norske innsatsen viste seg å ha vært god. Den norske delegasjonen reiste ikke før dagen etter, så om kvelden var det tid til en liten feiring med middag på hotellet, og en liten smak på det skumle finske utelivet.

På mandagen begynte returen, og ferja gikk fra Helsinki kl. 17. Denne gangen tok jeg samme ferja som fem av de andre norske, og vi så Finland forsvinne i havet fra soldekket på en av ferjene til Silja Line, noe som absolutt ikke var feil. Neste dag ble strekningen Stockholm til Sveio tilbakelagt på ca. 13 timer. På turen hadde jeg nok av tid til å tenke over mesterskapet, og en del ideer til forbedringer dukket opp. Neste sesong har jeg blant annet lyst til å skyte flintlåsrifle igjen – både Pennsylvania og Maximillian. I 2011 blir det sannsynligvis et gjensyn med Finland for mitt vedkommende, for til neste år arrangeres som nevnt EM i Helsinki.

NM 2010 oppsummert

Sølv og bronse

NM 2010 er over, og for min egen del gikk det sånn passe. NM var flott gjennomført av Trondhjems pistolklubbs svartkruttgruppe, men det var mye lave poengsummer, og kun 18 starter skjøt over 90 poeng. Kanskje var baneforholdene utfordrende, ikke vet jeg. Nå var riktignok flere av de beste skytterne fraværende, men likevel. «Live»-dekningen fra NM kan leses her. Under følger en oppsummering av mine skytinger.

Mariette (12. plass, 82 poeng)
Jeg åpnet NM med å skyte Mariette, som er perkusjonsrevolverklassen. Revolverklassene melder jeg meg egentlig på bare for moro skyld og for å få tida til å gå, men det er allid gøy å gjøre det bra. Kall det gjerne en oppvarming. I åpningsklassen var jeg noe urolig, og det ble det litt stang ut med flest åttere og niere. Til slutt endte jeg på beskjedne 82 poeng, som holdt til en 12. plass.

Smith & Wesson replika (2. plass og sølv, 84 poeng)
Like etter skjøt jeg Smith & Wesson replika, som er klassen for patronrevolver. I forhold til Mariette var jeg nå dønn rolig, og fikk inn et par tiere jeg ikke fikk i forrige klasse. Det jevner seg alltid ut. Til slutt endte det på 84 poeng, ny personlig rekord og jammen meg holdt det til sølv, for øvrig min første håndvåpenmedalje fra NM. Det er nesten en liten skandale at en så lav poengsum skal holde til medalje, men heldigvis lå hjemmefavoritten Morten Andresen langt foran meg på gullplass med sine 93 poeng.

Miquelet original (2. plass, 74 poeng)
Klassen Miquelet original, eller original militær flintlåsmuskett stående på 50 meter, hadde bare tre deltakere, så her var det lite å hente. Jeg brukte min nyervervede M-1815 svenskemuskett, og skjøt 74 poeng, noe jeg er ganske fornøyd med. Jeg er nybegynner i denne klassen, og det er uvant å skyte med et våpen uten baksikter og riflet løp! Dag Magne Winge skjøt 85 poeng og vant klassen, mens jeg fulgte på andre. Til neste år blir målet å skyte bedre enn 74. En grei erfaring.

12,17 (4. plass, 83 poeng)
Dette er en ny klasse er det brukes skandinaviske patronrifler i 12 mm Remington. Skytestillingen er stående på 50 meter. På forhånd hadde jeg kun testet rifla med ti skudd, og da ble det over 90 poeng. På standplass ble det noe kluss med oppfattelsen av reglene, noe som førte til at jeg måtte ta av reima på våpenet. Jeg var rimelig sikker på at reim var tillatt i denne klassen, men andre mente det motsatte. Jeg tok ikke sjansen på å bli disket, så jeg skjøt uten reim, noe som endte opp med middelmådige 83 poeng og fjerdeplass. Med reim antar jeg at sluttsummen hadde vært fra 3 til 5 poeng høyere. Shit happens.

Lamarmora original (6. plass, 84 poeng)
Dette er klassen for militære riflede perkusjonsmusketter stående på 50 meter. Under skytingen gjorde jeg noe bra, og noe dårlig. Av positive ting får jeg ta med tre tiere, men bare én nier ødelegger. Når jeg i tillegg må ta med meg en tellende sekser havner en fort litt i bakleksa. Jeg var nok litt ivrig og skjøt for fort, noe som førte til mirage og dårligere serie enn hva som burde vært. Tror jeg.

18 lødig militær kammerlader (9. plass, 81 poeng)
Siden sølvet i denne klassen i fjor har jeg bare skutt 26 skudd med kammerladeren, noe som viste seg å være litt for lite. Jeg er relativt fornøyd med 81 poeng, noe som gjorde at jeg innkasserte min første sisteplass i et NM. Jaja, en gang må bli den første.

Minié original (5. plass, 74 poeng)
Her brukes det samme våpen som i Lamarmora, men skytestillingen er liggende på 100 meter. Dette skal være en av mine beste klasser, men det gikk skeis. Tre tellende seksere er ikke noe å samle på. Til slutt endte det opp med 74 poeng, men jeg var jammen ikke alene om å skyte dårlig i denne klassen. Sondre Nordhagen imponerte virkelig med sine 91 poeng, hele 13 poeng foran Arne Riis på sølvplass. Jeg var bare fire poeng fra sølv, så alt i alt var det kanskje ikke så galt, men jeg er svært misfornøyd med prestasjonen i denne klassen. Det var vanskelige forhold, og det verste var sola som gikk opp og ned hele tiden. I tillegg var det litt vind, og selv om jeg passet på å skyte sakte gikk pipa varm, noe som førte til mirage.

Remington match (3. plass og bronse, 92 poeng)
I denne klassen skytes det med replika patronrifler, liggende på 100 meter. I fjor skjøt jeg godt i denne klassen og endte opp på 98 poeng. Jeg begynte med å skyte tre skudd i samme hullet, bare synd det var i nieren. Da måtte det skrus litt på siktet – først litt opp, så litt til venstre, og til slutt litt til høyre. Omsider havnet jeg rundt tieren, men bare to ville inn. Resten av skuddene lå og hånet meg i nieren. Marginene er små, men det holdt faktisk til bronse med en latterlig lav poengsum. Den eneste som imponerte i denne klassen var Atle Bergersen som vant med 97 poeng.

Jeg har faktisk skutt denne klassen i to NM på rad på den amerikanske nasjonaldagen med en amerikansk rifle, og begge gangene har det blitt bronse.

Nå er treningen i gang fram mot Nordisk mesterskap i Finland neste uke. Det blir spennende å se hvordan en kan prestere på fremmed jord.

Til slutt en videosnutt jeg mikset sammen fra NM.

Sesongen er i gang!

Mariette, 13 skuddDette blir første innlegg som blir tagget med «NM 2010». I fjor skrev jeg opp noen ambisiøse mål for den kommende sesongen, og jeg satser selvfølgelig på å nå disse. Ett av målene er allerede nådd: en original glattløpet flintlåsmuskett er i hus, og valget falt på en svensk M-1815 infanterimuskett. Den ble kjøpt uten slagfjær, og pipa viste seg å være i særklasse dårlig, men Magnus Wiberg i Sverige fikset begge deler. Det blir nok ikke de store resultatene med denne i år – jeg har fremdeles ikke skutt med den. Jeg tar den nok med på NM, men har absolutt ingen mål. Nå blir det bare å prøve forskjellige ladninger, kuler og fettlapptykkelser fram mot NM.

Til nå i år har jeg skutt 13 skudd, og det skjedde i påsken med perkusjonsrevolveren. Resultatet ble ikke så verst til å være årets første skudd, selv om samlingen lå litt vel høyt, men samlingen var helt grei. Det blåste kraftig fra høyre, men jeg skjøt mellom kastene, så jeg tror ikke vinden hadde den store innvirkningen. Revolveren har gått en del tusen skudd, så jeg har lurt litt å skifte den ut med en ny Remington New Army, men det blir ikke i år.

Våpen på TV 2 hjelper deg

«TV 2 hjelper deg» viste i kveld en sak som i korte trekk hadde denne bakgrunnen:

En våpeneier fikk våpenkortet inndratt av politiet fordi de mente at løpet var for kort i henhold til regelverket, og fikk støtte av Stålene Svendsen og Talgø i Politidirektoratet (POD).  Ifølge våpenforskriften er minste tillatte løpslengde for rifler 40 cm. Våpenet det gjaldt var en heldempet salongrifle kjøpt hos Alm Våpen og Villmark AS på Moi i Rogaland. I en identisk sak fra 1987 stevnet Alm politiet for retten og domstolen slo da fast at et helt identisk våpen ikke var ulovlig.

Våpeneieren kontakter TV 2 hjelper deg, som igjen kontakter politiet, Alm og POD, og finner at sakens kjerne ligger hos POD. I TV 2s intervju med seksjonssjef Steinar Talgø hos POD får ikke Alm anledning til å stille. Etter intervjuet ber POD Rogaland politidistrikt sette i gang etterforskning av Alm. 6000 rifler av denne typen har blitt solgt av Alm de siste 25 årene – når går POD ut og kaller alle disse ulovlige. Det vil si at eierne per definisjon er kriminelle. Se innslaget her: TV 2 hjelper deg: 6000 våpeneiere kan bli fratatt våpen

Hva sier reglene?

Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. § 4, Måling av skytevåpenets totallengde og løpslengde, annet ledd sier følgende om måling av løpslengde:

«Pipelengden defineres som avstanden fra løpets munning til støtbunnen med sluttstykket i låst (fremre) posisjon. For revolvere måles pipelengden fra munningen til fremre kant av tønnen. Har skytevåpenets løp en påskrudd del på våpenets munning som kan fjernes, som flammedemper, lyddemper eller lignende, skal løpets lengde måles uten påskrudd del. Pipelengden på heldempet rifle måles med lyddemperen påmontert

Hva er det Alm selger?

Alm selger rifler med heldemper. Løpslengden i seg selv på disse våpnene er uten tvil for kort i henhold til forskriften, men heldemperen gjør at løpet blir langt nok til å tilfredsstille forskriftens 40 cm. Heldemperen kan demonteres fra pipa, og våpenet kan brukes uten demperen.

Hvem har rett?

Den nåværende forskriften er tilsynelatende klokkeklar i disfavør av POD. Alm selger heldempede rifler – det var sågar han som fant opp begrepet «heldemper». POD tolker det dit hen at Alms våpen har «en påskrudd del på våpenets munning som kan fjernes». Dette er i og for seg korrekt, men neste setning omtaler spesifikt våpen med heldemper. Om våpen skal kunne være heldempede skal det ikke være mulig å ta av demperen påstår POD. I forskriften står det derimot at «pipelengden på heldempet rifle måles med lyddemperen påmontert» – med andre ord implisitt at den kan demonteres. Alm får støtte av blant annet tidligere justisminster fra Venstre Odd Einar Dørum og Randulf Tønnessen fra Våpenrådet.

I det hele kom Politidirektoratet dårlig ut i TV 2 hjelper deg. POD, representert ved Steinar Talgø, viste slett fagkunnskap, og innrømte at han aldri hadde sett et Alm-våpen, bortsett fra på Internett! Man satt igjen med et inntrykk av at han hadde lite greie på det han snakket om. Politidirektoratet ble invitert til TV 2s studio, men ville verken stille eller forklare til de 6000 våpeneierene hvorfor Alms heldempede rifler var ulovlige.

Lederen av justiskomiteen på Stortinget var også klar på at visse enkeltpersoner i POD hever seg over loven og opptrer uakseptabelt.

– Her har direktoratet, eller enkeltpersoner i direktoratet, tatt seg en frihet til å utarbeide forskrifter som departementet har akseptert som ikke er i tråd med de vedtak som politikere har gjort, sa lederen av justiskomiteen til «TV 2 hjelper deg».

Ellers satt jeg igjen med et godt inntrykk av både våpeneieren og Stein Alm etter å ha sett innslaget. Alm limte fast demperen til pipa for våpeneieren, slik at politiet kunne godkjenne det. Politiet nektet derimot å godkjenne det, uvisst av hvilken grunn, og våpenet er fremdeles i politiets varetekt.

Saken i seg selv er interessant nok. Men, skal vi som driver med våpen finne oss i at byråkratene i POD selv skal definere hva som er lovlig og tolke forskriftene i vilden sky? Det skal bli spennende å se hva som skjer videre – det må være et prestisjenederlag for Politidirektoratet å måtte svare for seg i et forbrukermagasin på TV. Forhåpentligvis lider de ikke bare prestisjenederlag om saken kommer opp for retten.

Mer informasjon

Holdninger vi ikke vil ha

I dette innlegget satte jeg opp en del stevner jeg kunne tenke meg å delta på i 2010. Siden jeg bor i Bergen var det naturlig å blinke ut konkurransene i distriktet, som i praksis er aktivitetene til Bergen pistolklubbs svartkruttgruppe. Terminlisten deres står oppført med seks stevner: to feltstevner, ett klubbmesterskap, Bergensmesterskap og to andre stevner.

Før det første stevnet nå i mars tenkte jeg å være høflig å spørre formannen i svartkruttgruppen om det var mulig for skyttere fra andre klubber å stille på stevnene før det kom «framandfolk rekande til gards» uanmeldt. Svaret var ganske overraskende: «Beklager, det går ikke da dette er et klubbstevne.» Og ikke nok med det: Det var kun én av årets seks konkurranser som var åpen for andre enn klubbmedlemmer – dette til tross for at kun ett av stevnene i terminlisten står oppført som klubbmesterskap. Og årsaken? Det vites ikke, men det var visstnok bare skyttere fra deres klubb som hadde skutt svartkrutt de siste årene. Tidligere hadde de ringt rundt til andre, men interessen hadde uteblitt. Det var derfor ikke satt opp noe stevne som var åpent for andre skyttere, men Bergensmesterskapet «hang liksom igjen fra tidligere», og var fremdeles åpent for andre. Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte helt logikken eller slutningen. Eller kortslutningen om du vil.

Nå spiller det for så vidt ikke noen stor rolle for meg – jeg klarer fint å få skutt de skuddene jeg trenger i løpet av sesongen andre steder – men hva er det med disse holdningene? Jeg har aldri opplevd i min tid som svartkruttskytter at skyttere fra andre klubber har vært uønsket på stevner. Under NM i svartkruttskyting får til og med utlendinger stille, om de ønsker det. Selvsagt får de ikke plasseringer eller medaljer, men de er hjertelig velkomne til å skyte. Og det er slik vi vil ha det!

For å snu situasjonen på hodet: Hva hadde skjedd dersom skyttere fra Bergen hadde spurt om å få delta på Haugesund pistolklubbs stevner? Svaret er enkelt: Det er rett og slett utenkelig at vi hadde sagt nei. Det tror jeg gjelder de fleste andre klubber i landet også, være det seg min klubb i Haugesund, på Korsfløyta, i Eidsberg, i Trondheim, på Sørlandet eller lengst mot nord.

Svartkruttmiljøet er kjent for å være inkluderende – la det fortsatt være slik i framtiden også!

Denne saken er også diskutert på forum.svartkrutt.net i denne tråden (kun åpen for registrerte medlemmer).

Svartkruttskyting som OL-gren

Hvert fjerde år får curlingsporten et voldsomt oppsving i forbindelse med OL. Curling har en del likheter med svartkruttskyting. Begge er presisjonsidretter som oppsto i senmiddelalderen, og begge har rundt 1000 aktive utøvere i Norge. Den store forskjellen er at curlingen evner å nå ut til de store massene – selvsagt med god hjelp fra OL.

Svartkruttskyting har også vært lansert som OL-gren. I 1996 ble det jobbet for at svartkruttskyting skulle være oppvisningsgren under OL i Atlanta, men dessverre kokte det ut i kålen. Det jobbes derimot fortsatt med å få svartkruttskyting på OL-programmet til OL i London i 2012. Følgende ble notert i et møtereferat fra det internasjonale svartkruttforbundet MLAIC i 2008:

«Italy’s proposal that the MLAIC seek official recognition by the CIO or GAIFS and attempt to be a demonstration sport in the 2012 Olympics in London was discussed, and it was decided that the MLAGB and Secretary General will approach the organizing committee of the Olympics regarding the possibility.»

Hva det ble til vet jeg ikke. Det vi mangler er noe som kan gjøre svartruttskytingen publikumsvennlig. Dersom jeg skulle lansere min egen vri på et eventuelt OL-program måtte det være en slags ti-kamp med ti klasser fra det tradisjonelle MLAIC-programmet – der skytterne måtte mestre både håndvåpen, rifle og muskett. Vinneren blir den med høyest poengsum sammenlagt, maksimalt 1000 poeng. Med flammer, røyk og og en påkostet fjernsynsproduksjon hadde dette garantert blitt en vinner!

Alternativt kunne vi hatt skiskyting med svartkruttvåpen i vinter-OL. Det hadde vært noe – kluss under lading av ekstraskudd hadde fått en ny dimensjon!

Våpen på fly

«Våpni sine skal mann på vollen ikkje gange eit fet ifrå», står det i Håvamål. Dette er et godt råd, for ifølge VG forsvant Ole Einar Bjørndalens to skiskytterrifler på flyturen ned til Vancouver og OL. Slike ting er en av årsakene til at jeg er allergisk mot å ta våpen med på fly! I tillegg til faren for at de blir ødelagt har de også lett for å «forsvinne» takket være uærlig flyplasspersonell eller rot.

Slik foregår et NSU-stevne

100 meter liggende med rifle (foto: Svein Heldal).

Denne bloggen inneholder mye informasjon om svartkruttskyting – det vil si skyting med munnladningsvåpen og patronvåpen ladet med svartkrutt – men hvordan foregår egentlig en konkurranse med svartkruttvåpen? Dette innlegget skal forsøke å gi et svar på akkurat det. For det første så finnes det mange forskjellige klasser som skytes på avstandene 25, 50 og 100 meter. 25 meteren er forbeholdt håndvåpen som perkusjonsrevolvere og munnladningspistoler. På 50 meter skytes det rifle og muskett stående, mens på 100 meteren skytes det liggende rifle. Det skytes også hagle- og feltstevner, men disse vil jeg ikke komme videre inn på nå. Svartkruttskyting kan du lære mer om på svartkrutt.net.

Våpenkontroll
Norske svartkruttskyttere skyter i regi av Norsk svartkruttunion, som følger det internasjonale MLAIC-reglementet. Før skyting må alle våpen gjennom en våpenkontroll. Her sjekker kontrolløren om våpenet tilfredsstiller krav til blant annet historisk korrekthet og sikkerhet.

Grunnleggende regler

Fra pistolbanen (foto: Svein Heldal).

Konkurransene er såkalte 13-skuddsstevner hvor det avfyres – ikke uventet – 13 skudd i hver klasse. Det er ingen prøveskudd eller innskyting på forhånd, og det er kun de 10 beste skuddene som er tellende – de tre dårligste blir strøket. Maksimal poengsum er 100 poeng. Det er lov å skyte ett skudd i vollen – et såkalt pusseskudd – for å slamme til løpet før skyting. Pussing mellom skuddene er tillatt i de fleste klassene, med unntak av de militære.

Merk at du kan ikke kan lade våpenet direkte fra kruttflaske eller krutthorn. I stedet skal du på forhånd helle ladningene oppi en separat beholder. De fleste bruker reagensrør til dette.

En skytter kan delta i flere klasser, og det er individuell premiering i hver klasse.

Skiver og poengberegning
Rifle- og håndvåpenklassene skytes på vanlige halvmeterskiver (UIT 50 meter), mens muskett og kammerladerklassene skytes på fransk 200 meter militærskive. I klassene som benytter halvmeterskiver har skytterne to skiver hver, og det skal skytes seks skudd i den ene og syv i den andre. Dersom du har 8 skudd i den ene skiva og 5 i den andre strykes det beste skuddet. Felles for alle klassene er 30 minutters skytetid. Det vil si at du har god tid om du skyter med patronvåpen som er raske å lade, mens det kan bli stressende på slutten med f.eks. en flintlåsrifle. Det gjelder å disponere tiden godt.

Etter skyting er det ingen anvisning, men skytteren har lov å bruke skivekikkert under skyting for å følge med på skiva. Skivene blir tatt ned for dømming etter hvert skytelag. Over halve kula må være over ringen som skiller mellom to verdier på skiva for å score den høyeste verdien. Dette er fordi fordelen ved å bruke et stort kaliber skal utjevnes.

Skyteklasser
Hver klasse har er delt i to: den ene skytes med moderne kopier av våpenet, mens den andre skytes med originale våpen fra gamle dager. Så godt som alle våpentyper er representert på de store konkurransene som distriktsmesterskap, NM, Nordisk, EM og VM. Det skal godt gjøres å finne en klasse som ikke passer til ditt våpen. Noen klasser tillater riflede løp, andre ikke. Hver klasse har regler for hvilke lademetoder, sikter og kuler som er tillatt. Se her for en oversikt over alle de forskjellige klassene.

Bekledning

En del skyttere bruker moderne skyteklær.

En del skyttere bruker moderne skyteklær.

Det er – dessverre! – tillatt med moderne skytejakker, men skytebukser forbudt. På et stevne vil du derimot oppdage at motebildet er vidt forskjellig. Noen går i 1700-tallsklær med døde katter på hodet, andre bruker tidsriktige militære uniformer og noen stiller i moderne skyteklær av samme type som blir brukt i DFS. De fleste kler seg derimot «normalt» – men hva som regnes som normalt av den enkelte er jo relativt. Av sikkerhetsutstyr så er briller påbudt i alle klasser. Noen har ikke klær på seg i det hele tatt!

Under er et klipp fra NM 2007 som viser noe av det som er beskrevet ovenfor.

Miljø

Til tross for fraksjonstendenser mellom et par grupper er miljøet generelt over svært godt mellom skytterne. Trenger du hjelp, så er det alltid noen som stiller opp.

Ambisjonene varierer kraftig fra skytter til skytter. Mens noen er fornøyd så lenge det ryker og smeller som det skal, er andre opptatt av poeng og plasseringer. For min egen del varierer ambisjonsnivået fra klasse til klasse. Noen klasser deltar jeg mest i for gøy, mens i andre satser jeg på å komme høyt på resultatlistene.

Dette var en kort introduksjon til det vi driver med – dersom du lurer på noe mer, bruk kommentarfeltet!

Min terminliste for 2010

Det er tidlig i sesongen, men i år har jeg satt meg fore å planlegge godt. I dag har jeg satt opp en liste over konkurranser jeg satser på å få med meg. I tillegg til NM og Nordisk mesterskap skytes det en del lokale stevner i Bergen – dessverre bare med håndvåpen, men det er bedre enn ingenting. Min «terminliste» ser foreløpig ut til å bli som følger:

Dag og dato Kl.
Sted Stevne Type
26. mars 17:00 Laksevåg Svarthylsen 25 m
21. mai 17:00 Laksevåg Svartkruset 25 m
18. juni 17:00 Laksevåg Felt Håndvåpen
13. jun. Sveio Demo, Sveio JFF
02.–04. jul. Trondheim Norgesmesterskap 25/50/100 m
16.–18. jul. København Nordisk mesterskap 25/50/100
13. aug. 17:00 Laksevåg Klubbmesterskap 25 m
27. aug. 17:00 Laksevåg Felt Håndvåpen
10. sep. 17:00 Laksevåg Bergensmesterskap 25 m

I tillegg vil forhåpentligvis Haugesund pistolklubb arrangere noe, og det hadde også vært gøy å tatt turen til Sørlandet for å skyte noen approberte stevner på 50 og 100 meter.

Red. 24.03 2010: En del stevner er nå strøket fordi Bergen pistolklubb ikke tillater skyttere fra eksterne klubber.