Stikkordarkiv: VM 2012

VM 2012 oppsummert

Misfornøyd etter Lamarmora-skytingen (foto: Tor Bjarne Justnæs)

Misfornøyd etter Lamarmora-skytingen (foto: Tor Bjarne Justnæs)

VM ble noe under pari skytemessig for min del. Poengsummene lå langt under normalen, og de eneste klassene jeg var sånn passe fornøyd med var Whitworth replika og Pennsylvania replika – og kanskje også Mariette. Resten var ikke mye å skrive hjem om, men jeg gjør det likevel.

Treningene startet på søndagen, og fortsatte mandagen, og halve tirsdagen. Det var trangt om plassen, og det måtte skyte flere på samme skive. Litt kaotisk altså. Det ble skutt på elektroniske skiver, noe som gjør anvisningen enkel. Det var godt å slippe skivekikkerten.

På 25 meter fikk jeg en time for meg selv, og jeg skjøt en Mariette-serie på 84 poeng. På 50 meter fikk jeg lite til, og jeg hadde problemer med å holde rolig – spesielt i Vetterli og Lamarmora. På 100 meter slet jeg med Minié, men klarte til slutt å finne en grei høyde. Whitworth gikk ok etter litt skruing sideveis, og Maximilian var sånn passe.

Forholdene var vanskelige, med skarpt lys og sterk varme. Det var nok over 30 grader de fleste dagene, og ifølge radioen var denne uken den varmeste i Pforzheim til nå i år. Jeg trives helst med regn og 10 grader.

Det skal heller ikke stikkes under en stol jeg og flere av den andre norske omtrent er de eneste som ikke bruker , -sko og -hansker. Jeg må innrømme at jeg etter VM har fått skitne tanker i hode når det gjelder dette. Selv om tanken byr meg imot bør vi kanskje skaffe oss en eller annen form for stiv jakke dersom vi skal nå helt opp.

14.08. kl. 13:30: Minié original

Denne klassen hadde jeg grudd meg litt for. For et par år siden skjøt jeg flere treningsserier etter hverandre på 90-tallet, med den høyeste poengsummen på 94. Nå sprer skuddene for alle vinder. Eldre øyne må nok ta litt av skylden. Jeg kjøpte meg derfor en irisblender som gjorde siktingen lettere. Når var kornet ganske skarpt. Det begynte med to åttere, og jeg klarte å holde samlingen noenlunde inne i svarten. På slutten var det tydelig at fettet var for årlig, for både niende og tolvte skuddet ble firere, før jeg avsluttet med en fin-fin 1,1. Det ble i hvert fall ikke skivebom. Sluttresultatet ble 76 poeng. Siden det kunne vært verre var jeg passelig fornøyd. Det holdt i hvert fall til en 43. plass av 58 skyttere, men var ned ett poeng fra NM.

15.08 kl. 11:30: Vetterli replika

Vetterli ble en tung affære. Det begynte for høyt og til venstre, og jeg klarte ikke å holde våpenet stille. Etter mye skruing kom jeg meg til slutt ned mot midten, men da var det for sent. Med to tellende seksere ble det 83 poeng og 79. plass av 82. VMs absolutte lavmål, og ned 11 poeng fra NM.

15.08. kl. 13:00: Whitworth replika

En time senere skulle samme rifle prøves på 100 meter. Jeg var rimelig revansjesugen, og etter å ha åpnet med en syver og åtter til høyre og litt høyt, skrudde jeg meg ganske inn i midten. Selv om det ble tre tiere, så var ikke marginene helt på min side: 9,9, 9,9, 9,9 og 9,8 viser at resultatet kunne blitt enda bedre. Da jeg hadde to skudd igjen skjedde det som vi fryktet med de elektroniske skivene. En skytter klarte å skyte i stykker en kabel, som gjorde at vi måtte ta en pause på over 20–30 minutter. Da var flyten ødelagt og pipa ble kald. Vi fikk skyte ut skuddet vi hadde ladet, og mine siste to ble 9,4 og 9,5. Med 3 tellende tiere og 7 niere ble summen 93 poeng. Med litt bedre uttelling kunne det blitt topp 10, men det endte på en 32. plass av 88. Opp ett poeng fra NM og ny personlig rekord (selv om jeg bare har skutt denne klasse to ganger). Helt greit uten skytejakke og med militærrifle. Bildet viser kun de siste to skuddene,  da systemet måtte startes på nytt etter kabelbruddet.

15.08. kl. 15:15: Pennsylvania replika

Før Pennsylvania replika fikk jeg dessverre dårlig tid grunnet forsinkelsene i forrige klasse, og fikk ikke spist eller skiftet sko. Det åpnet greit med nier, åtter og tier, men det ble for mange åttere. Også i denne klassen sto jeg for urolig, noe jeg gjorde under hele VM under ståendeskytingen. Det endte med 88 poeng, og 33. plass av 54. Det ble seks poeng ned fra NM. Her er jeg etter forholdene sånn passe fornøyd, for jeg skjøt nok litt over evne på NM.

16.08. kl. 08:30: Lamarmora original

Lamarmora er den klassen jeg har trent minst i år, og det skulle vise seg på VM-skytingen. De to første skuddene gikk ned til høyre, sannsynligvis dårlige avtrekk. Problemene på stående fortsatte, og jeg klarte ikke å holde i ro. Fem skudd i hviten på en VM-serie er for dårlig. Det ble til slutt 43. plass av 47. deltakere, og ti poeng ned fra NM. Ikke bra.

17.08. kl. 11:30: Maximilian replika

I denne klassen løsnet det litt før VM, og jeg skjøt noen gode treningsrunder på 100 meter. Her skjøt jeg med VMs kanskje lengste rifle, og Dødsvinden er ikke lett å skyte liggende med. Jeg klarte å holde alle i svarten, men det ble dårlig uttelling. Ingen tiere og bare to niere gjorde at poengsummen ble lave 78, men i hvert fall hele 7 poeng opp fra NM. Det endte med 38. plass av 52 skyttere.

17.08. kl. 14:30: Mariette

Siden jeg klarte å klomse det til og komme for sent til start, måtte jeg starte 4 minutter etter de andre. Det startet likevel bra med en tier og nier, men det fortsatte litt rufsete. Det ble med den ene tieren, og 4 x 9,8 viste at marginene ikke var helt med her heller. 86 poeng, 109. plass av 151 og 5 poeng ned fram NM. Dette resultatet var omtrent som forventet.

Snart skadefri!

Det varte og rakk før jeg hørte noe fra knehospitalet, men for to uker siden ble kneet omsider operert. Det var en rask og effektiv affære: Rett inn, narkose, kikkhullsoperasjon og rett ut igjen da jeg våknet. Feltskjæreren fjernet en del løse meniskbiter, men kunne ikke garantere at det ble helt bra igjen. Fotballkarrieren er i hvert fall definitivt over. Neppe et tap for fotballen.

Etter over en uke med hovent og stivt kne er det nå så bra at jeg nesten ikke kjenner noe når jeg går i trapper. Det går nok enda en uke før jeg kan skyte liggende, men stående og håndvåpen går fint.

Tiden flyr, og det er under en måned til NM, og der er planen å skyte samme klassene som i VM. Jeg har ikke skutt mer en ca. 40 liggendeskudd i år, men har skutt desto mer stående. Det kan for så vidt være positivt, for jeg har aldri vært særlig god på stående. Revolveren har jeg ikke brukt til nå i år, men den skal tas fram i dag. Jeg har prøvd en runde Maximilian replika og en runde Minié original, og resultatene var mildt sagt elendige. I Whitworth replika har jeg også skutt en runde, og det gikk bedre. Det er altså en del å ta tak i, men NM i år blir nok mer enn trening enn en konkurranse for min del.

Både flintrifla og Whitworth-rifla sluker krutt, og med ladninger opp mot 90 grains sveitser koster det 5,41 kroner skuddet bare for krutt (4,71 kroner) og tennhetter (70 øre). Det vil si en pris på over 70 kroner serien. I tillegg kommer kostnader til bly, kulefett og forladning, men heldigvis er i hvert fall bly og forladninger gratis for meg. Mens prisen på en kilo sveitser i Norge er 800,– kroner så er prisen i Danmark 485,– danske kroner (496 norske kroner med dagens kurs). I Sverige er det enda billigere. Men når det er sagt: Det er bedre å betale dyrt for noe du kan få tak i enn å ikke få tak i det i det hele tatt.

Ellers har jeg siden påske jobbet en del med en svartkruttbok på engelsk, og jeg sendte ut frierbrev til fem potensielle forlag i England og USA i forrige uke. Allerede nå er det forlag som har vist interesse, så vi får se hva det blir til. Om jeg får et tilbud kan det hende jeg slår til. Arbeidsmengden tatt i betraktning er det uansett ikke særlig innbringende å skrive våpenbøker, så det blir en avveining.

Framgang i Vetterli

13-skudds Vetterli-serie

13-skudds Vetterli-serie på 96 poeng – for øvrig min første serie noensinne med denne rifla.

I år har jeg skutt rekordmye i forhold til tidligere år, og skyteloggen viser 156 skudd med munnlader per dags dato. Tidligere har jeg begynt sesongen omtrent på denne tiden. Jeg har brukt en del tid på å finne fram til gode ladninger, men nå har jeg også begynt å trene stående. Liggende får vente til kneet er fikset.

Siden det er VM i år konsentrerer jeg meg om de våpnene jeg skal bruke når jeg skal måle meg med verdens beste i Tyskland i slutten av august. Jeg har brukt en del tid på flintlåsrifla, uten de helt store resultatene til nå. For en ukes tid siden fikk jeg endelig tak i et nytt og større hullkorn til Whitworth-rifla, og i går skjøt jeg den første Vetterli-serien. Det endte med 96 poeng med 6 tiere, 4 niere. De tre skuddene som kunne strykes var 2 åttere og 1 nier. Det var over all forventning til meg å være, og jeg håper det fortsetter slik.

Mine nye Winner Shooting Star-skytebriller.

Mine nye Winner Shooting Star-skytebriller.

I år har jeg kuttet ut reim på stående, og i vinter plukket jeg opp litt teknikkispirasjon ved å se på skiskytterne, noe som sikkert bidrar til at jeg skyter bedre på stående. Jeg har litt problemer med høydespredning fremdeles som dere kan se på skiva.

Brillene fra skytterbriller.no fungerer også bra. Jeg har ikke skutt med åpne sikter til nå i år, men de fungerer i hvert fall godt med dioptersikter.

Riflemusketten som skal brukes i Minié og Lamarmora original har jeg med vilje ventet litt med i år. Siden den er original vil jeg slite minst mulig på den. Det er mulig den får bli med på neste trening.

Veien mot VM

Flintlåsriflen er «pimpet» med dioptersikter i anledning VM.

Da var jeg klar for verdensmesterskapet i svartkruttskyting i Pforzheim i Tyskland i august. Den norske troppen er denne gangen på 12 skyttere. Vi har i år satset på å stille lag i mange klasser i håp om å gjøre det bra i noen av lagskytingene. Undere har jo skjedd før, men jeg tviler på at noen av de norske vil hevde seg individuelt i år. Forhåpentligvis vil noen gjøre mine pessimistiske spådommer til skamme.

Jeg skal skyte i følgende syv klasser:

  • Minié original: militær perkusjonsrifle liggende på 100 meter
  • Lamarmora original: militær perkusjonsrifle stående på 50 meter
  • Mariette: replika perkusjonsrevolver stående beste hånd på 25 meter
  • Maximilian replika: flintlåsrifle med rundkule liggende på 100 meter
  • Pennsylvania replika: flintlåsrifle med rundkule stående på 50 meter
  • Whitworth replika: fri perkusjonsrifle liggende på 100 meter
  • Vetterli replika: fri perkusjonsrifle stående på 50 meter
Test av ladninger i flintriflen på 50 meter med sveitser (til venstre) og Wano.

Test av ladninger i flintriflen på 50 meter med sveitser (til venstre) og Wano.

Plasseringsmessig har jeg ingen ambisjoner. Målet får bli å skyte over 90 poeng i så mange klasser som mulig.

I fjor hadde jeg problemer med synet i skarpt lys med åpne sikter. Det var vanskelig å fokusere på kornet, og svarten danset rundt omkring. En synstest viste nylig at jeg har tilnærmet perfekt syn (0 på begge øyne), men jeg ser ørlite bedre på det venstre. Etter en samtale med Jan Brekke i skytterbriller.no har jeg nå fått skytebriller med +0,25 på høyre øyet. Dette gjør at jeg ser blinken litt dårligere, men vil bli lettere å fokusere på kornet. Vi får se om det hjelper.

Før jeg kan begynne å skyte liggende må jeg også få operert et kne med en knekt menisk. Jeg forventer at operasjonsinnkallelsen er rett rundt hjørnet.