Stikkordarkiv: stoltzen 2010

Ferdig med Stoltzen 2010

På startstreken

På startstreken

Stoltzekleiven opp 2010 er over, og i overkant av 4000 løpere fullførte verdens bratteste løp i strålende solskinn den 24. og 25. september. De 18 påmeldte fra mitt bedriftslag – it’s learning BIL – startet med ti sekunders mellomrom fredag ettermiddag.

Med toppidrettsutøvere og olympiske mestere på startstreken er det selvfølgelig ikke snakk om å vinne løpet. Det viktigste for meg var å klare å presse meg til det ytterste, og målet var vel egentlig å komme ned på 12-tallet. Beste treningstid var 13.17, så jeg var noe skeptisk til om jeg noen gang skulle klare det. Selvsagt talte også den interne it’s learning-konkurransen en del.

Ti sekunder foran meg hadde jeg Bjarte – en relativt ny kollega jeg ikke visste mye om. Ryktene fortalte at han hadde løpt Birken forrige helg, og skulle ha vært på 10-tallet i Stoltzen i fjor. Det skulle snart vise seg å bli en duell mellom Bjarte og meg. Taktikken min var å ta ham igjen så fort som mulig, og henge meg på ham så lenge jeg klarte. Siden han startet ti sekunder foran meg kunne jeg jage i stedet for å bli jaget – noe som selvsagt er en stor fordel. Den som jager kan kontrollere, mens den som blir jaget blir stresset.

Oppover kleivenVed første mellomtid var jeg allerede i ryggen på ham, og passerte på tiden 1:49. Like etter gikk jeg forbi, og klarte å holde ham bak meg til like over halvveis. Etter halvveis, der det aller bratteste partiet begynner, gikk han forbi, men jeg klarte å henge meg på. Det var interessant å se at han småløp mye, mens jeg klarte greit å holde følge ved å ta lange steg. Et par ganger trodde jeg at jeg måtte slippe ham, men jeg klarte med nød og neppe å holde meg i ryggen helt opp til tretrappene på slutten.

Siste innspurt med smerte og melkesyre

Siste innspurt med smerte og melkesyre

På toppen av tretrappene gikk jeg forbi, og startet en krampaktig sluttspurt. Jeg syntes speaker sa 12:43 da jeg kom i mål – og det viste seg å stemme. Det er tydelig at konkurransesituasjonen og drahjelpen fra Bjarte (som kom inn på 13:01) hadde hjulpet stort. Det ble i hvert fall bestetid av våre, og 218. plass til slutt. Ikke så verst egentlig siden jeg brukte 20 minutter på første turen opp i mai. Det var heller ikke verst å slå olympisk sølvmedaljevinner i svømming – selveste Alexander Dale Oen – med nesten ett minutt!

Når jeg ser på mellomtidene i ettertid, så ser jeg at jeg gjør det bra fram til halvveis, mens avslutningen er svak. Likevel, jeg er i betraktelig bedre form siden mai, og vekta som da viste ca. 83 kg er nå nede i rundt 76. Gøy har det i hvert fall vært, og god fysisk form hjelper også på skyteprestasjonene – og det er selvsagt det viktigste.

Statistikken min og flere bilder kan sees her: http://stoltzen.no/statistikk/stat.php?id=90291

13.45

Skal en dømme etter søkeordstatistikken er det mange som nå leter etter en måte å komme seg raskest mulig opp Stoltzen. Det er kanskje ikke så rart – det er straks bare en måned igjen til løpet. Du får neppe fasitsvaret her, men det går i hvert fall stadig framover for min egen del. Jeg avsluttet med 14.34 før ferien, og etter en måned uten trening lå jeg rundt 16.00 første gang etter ferien. Det tok et par uker før jeg var oppe på juninivå igjen. Jeg hadde blant annet tre turer på rad på 14.58, men men nå har jeg nettopp kommet meg ned på 13.45. Kanskje klarer jeg å knipe inn enda et minutt den neste måneden? Nå er det uansett bare til å gi full gass!

Dersom jeg skal driste meg til å gi noen tips basert på egne erfaringer, så kan følgende nevnes:

  • Jogg rolig i begynnelsen, men stopp når du begynner å bli andpusten
  • Gå jevnt men hardt oppover – ikke mist rytmen.
  • Ta to eller tre trappetrinn om gangen. I tretrappene tar jeg alltid to steg om gangen.
  • Forsøk å løpe når du kommer opp fra tretrappene.

Under løpet så starter det en løper hvert 10. sekund. Det jeg er mest redd for er at det blir køgåing, der en ikke klarer å passere folk. Da kommer jeg til å bli sur og irritert.

14.34

Nå har det snart gått to måneder siden årets første tur i Stoltzen. Tidene kryper sakte men sikkert nedover, og den er nå nede i 14.34 – som er fem og et halvt minutt raskere enn den første turen jeg hadde 1. mai. Jeg regner meg som godt i rute til Stoltzekleiven opp i slutten av september, jeg satser på å presse tiden ytterligere ned. Det er egentlig ganske inspirerende å se at tidene blir bedre og bedre for hver gang.

Målet med å komme inn på under 16 minutter er forlengst passert, og nå er målet oppgradert til å komme i mål så raskt som mulig. Den neste måneden blir ikke Stoltzen viet særlig tid – nå er det NM og Nordisk i svartkruttskyting som må prioriteres.

14.34 hadde for øvrig holdt til en 1311. plass i fjorårets løp, mens 20.00 hadde gitt 2369. plass. Tusen plasser opp på to måneder er da ikke så verst. Jeg tar til meg de lyspunktene som finnes, og fortsetter klatringen etter ferien!

Første test i Stoltzen

De første prøverundene i Stoltzekleiven er unnagjort i flott maivær. Første forsøk endte i totalsprekk og en sluttid på 20 minutter. Følgende lærdom ble notert: Det straffer seg å åpne for hardt. Jeg prøvde meg med litt lett jogging i det første partiet, men det kostet dyrt og sprekken var et faktum ganske tidlig.

Det dårlige resultatet irriterte meg, og allerede dagen etter prøvde jeg en ny runde. Denne gangen prøvde jeg en annen taktikk som gikk ut på å gå jevnt hele løypen. Tiden endte på 18.23 – en forbedring med 1 minutt og 37 sekunder fra dagen før. Det var mye folk ute og gikk denne dagen, og jeg tapte nok noen sekunder et par steder der folk foran meg stoppet opp.

Det er godt å komme opp til toppen – men særlig behagelig er det ikke underveis. Det skal det heller ikke være. Forhåpentligvis blir smerten og tidene kortere og kortere for hver gjennomgang. Etter å ha prøvd et par runder er målet mitt nå å komme under 16 minutter i september. Fremover satser jeg på å gå Stoltzen minst én gang i uka. Om målet skal nås skader det heller ikke å gå ned 4–5 kg – desto mindre å drasse på opp den bakken, desto bedre.

Stoltzekleiven opp

Løypa (foto: stoltzen.no)Dette er i ferd med å bli den reneste idrettsbloggen. Mitt siste påfunn er å melde meg på Stoltzekleiven opp. (Les alle innlegg tagget med stoltzen 2010.)

Selve løpet er kun 910 meter, og det burde være overkommelig for de fleste. Men, problemet er at stigningen er på hele 313,5 meter. Bildet sier sitt. Løypen begynner rolig med relativt liten stigning. Deretter er det bratt frem til halvveis, og derfra og opp mot toppen blir det bare brattere og brattere. Siste delen av løypa kalles Melkesyren, og det er ikke uten grunn.

Jeg har bare har gått løypa rolig et par ganger, og jeg satser på å ta meg en prøverunde før jeg setter meg et mål. Rekorden har nå avdøde Jon Tvedt, og den lyder på 8 minutter og 13 sekunder. Klarer jeg å karre meg opp på det dobbelte av rekorden bør  jeg være fornøyd. En tid rundt 16 minutter er kanskje realistisk, men jeg er jammen ikke sikker på hva jeg er god for.

I statistikkene finnes tidene til flere kjente idrettsutøvere:

  • Ole Einar Bjørndalen 8.38
  • Raphael Poirèe 8.48
  • Kristin Størmer Steira 10.06
  • Vebjørn Rodal 10.58

Løpet går 27. og 28. september – heldigvis god tid til trening! Jeg skal representere It’s learning BIL, og vi er 10–15 kollegaer som er påmeldt. Dette blir et blodslit, men som folk med kondis sier: Det er i motbakker det går oppover.